| dc.description.abstract | Undersøkelsen av eksamen i norsk hovedmål 2015 er tredelt. For å finne svar på spørsmål om mulig sammenheng mellom sprikvurdering og oppgaveformuleringer, er både eksamensoppgavene med tilhørende eksamensveiledning og karakterer gitt før fellessensuren analysert. Videre ble et utvalg eksamensbesvarelser analysert for å kunne forklare sprikvurderingen. Datamaterialet består av dokumenter, tall og tekst, og undersøkelsen har derfor kombinert kvalitative og kvantitative metoder.
Det er funnet én oppgave som skiller seg ut, både når den analyseres kvalitativt og i undersøkelsen av vurderingene. Dette er den kreative oppgaven der eksaminandene skal reflektere. Den skiller seg ut ved sin åpenhet, noe som kanskje er nødvendig fordi den skal føre til nettopp kreativ skriving. Likevel kan en spørre seg om den bør være fullt så åpen, alternativt om vurderingsveiledningen bør utvikles. Dette er spørsmål som får tyngde av tallmaterialet, som viser at oppgaven har trukket andel sprikvurdering opp. En av fem kreative tekster i utvalget er sprikvurdert, og korrelasjonen sensorene imellom på 0.46. Dette kan bety at flere og motstridende normer i sensorkorpset er mer fremtredende i møter med kreative refleksjoner enn andre oppgaver. Informativ, argumenterende og resonnerende oppgave skiller seg også ut. Her korrelerer sensorenes karakterforslag i større grad: 0.69.
Utvalget av kreative tekster er mangfoldig, noe som kan ha komplisert vurderingen. Det er funnet sammenheng mellom sprikvurdering og ulik vekting av kortsvaret, manglende svar på langsvaret og måten dette er besvart. Det er sannsynlig at kortsvarets potensiale til at eleven får vist mer av sin fagkunnskap på eksamen ikke er fullt ut realisert. Langsvaroppgaven ber om refleksjon om tematikk i to tekstvedlegg, og det kreative kan vises gjennom språk og innfallsvinkler. Bortimot halvparten av tekstene i ekstensivutvalget bærer preg av at de ikke innfrir hele denne kontrakten, og sprikvurdering avdekker usikkerhet hos sensorene i å håndtere dette. Sprikvurdert er også eksaminandene som på ulike måter innfrir. Intensivanalysen konkluderer med at det mest sannsynlig er måten de realiserer nettopp refleksjon, kreativt språk og innfallsvinkler som har sammenheng med sprikvurderingen. Dette betyr at tolkningsfellesskapet av sensorer sannsynligvis rommer flere og motstridende normer til eksempelvis subjektiv skriving, metakommunikasjon, språklige og litterære virkemidler.
Uenighet mellom sensorer ser ikke ut til å ha rammet sluttvurderingen av de sprikvurderte tekstene. En kan si at sprikvurderingen har gitt usikkerhet som stort sett er kommet eksaminanden til gode. Dette bekreftes av at kvantitativ undersøkelse ikke viser sammenheng mellom sprikvurdering og klagefrekvens. Imidlertid gjør funn av generell lav konsistens og konsensus at det kan knyttes usikkerhet til vurderinger det er enighet om. Analyse av tekster det var klaget på bekrefter språklige og innholdsmessige tendenser i spriktekstene, men her har sensorene stort sett vært enige i sine karakterforslag. Det er sannsynlig at et sensorpar med motstridende normer blir enige om et karakterforslag som ikke er urimelig strengt. Det er også sannsynlig at når to med mer tilsvarende normer møtes, øker risiko for at tekstene vurderes for strengt eller mildt. | nb_NO |
