| dc.description.abstract | Barnehagen har et overordnet mål som tilsier at institusjonen skal være en arena hvor det praktiseres etter kjerneverdiene: utvikling, trivsel og læring, for å danne gode grunnlag slik at barna kan bli aktive samfunnsdeltagere i et demokratisk samfunn. For å kunne oppnå dette er det viktig at barn møter gode psykososiale miljø, og relasjonssterke voksne som tar enkeltbarnets psykiske helse på alvor. Avhandlingen tar for seg tematikken stille atferdsproblematikk i barnehagen, og videre barnehagens møte og forståelse av dette fenomenet. Forskning viser til en sammenheng mellom stille atferdsproblematikk som ikke blir oppdaget, og utfordringer senere i livet, knyttet til både skolegang og i voksenlivet. Og forskning belyser hvordan stille atferdsproblematikk kan være et stort hinder for et barn i sin barnehagehverdag. Dette er delvis bakgrunnen for prosjektet, hvor forskningsspørsmålet har vært følgende:
Hvilke fokus har spesialpedagoger og pedagogiske ledere på tematikken sjenanse og øvrig innagerende atferd i den daglige barnehagehverdagen? Hvordan oppdages barn med disse vanskene, og på hvilken måte tilrettelegges det for at barna skal kunne oppleve trivsel, utvikling og læring i sin barnehagehverdag?
Avhandlingens teoretiske rammeverk er preget av en induktiv tilnærming, og tar for seg en teoretisk redegjørelse for innagerende atferd som fenomen. Dette i henhold til hva det kan innebære og hvordan denne atferden kan utspille seg i ulike dimensjoner. Videre redegjøres det for risiko – og beskyttelsesfaktorer knyttet til barn som står i fare for å ha eller utvikle et stille atferdsproblem. Mobbeproblematikk relatert til innagerende vansker trekkes frem, og teorikapittelet avsluttes med å belyses relasjons – og kommunikasjonsarbeids betydning i tilknytning til barn med innagerende vansker.
I prosjektet er det anvendt en kvalitativ tilnærming, hvor dette har innebåret bruk av semistrukturert intervju. Intervjuene er gjennomført med et utvalgt bestående av pedagogiske ledere og spesialpedagoger i kommunale barnehager på Østlandet.
Hovedfunn gjennom studien er at innagerende atferd som fenomen ikke vies stor oppmerksomhet i barnehagehverdagen, selv om samtlige i utvalget trekker frem dette som særlig viktig. Og at innagerende vansker har en tendens til å bli assosiert med han eller hun som henger ved gjerdet alene. Det er videre et funn at fokus på innagerende vansker muligens er preget av et oppmerksomhets fokus, hvor tid og ressurser fører til at disse barna forsvinner litt, da disse vanskene ikke krever samme type oppmerksomhet som en utagerende atferd. Ubevisst oppmerksomhet på fenomet, gjennom et generelt blikk på barns sosiale trivsel, utpeker seg i prosjektet. Et ytterligere funn er ansatte i barnehagen og spesialpedagogers ulike roller i et arbeid knyttet til å oppdage. Avslutningsvis vil jeg trekke frem funn som omhandler at størrelse på barnehager kan ha betydning for hvorvidt et barn med internaliserte vansker oppdages, og at en årvåkenhet knyttet til mobbeproblematikk kan være en arena for å oppdage barn med innagerende utfordringer.
Funn gjennom dette prosjektet kan vise til at det er ubrukte ressurser i barnehagen, knyttet til både fokus – oppdagelses – og tilretteleggingsarbeid for barn med utfordringer i sin barnehagehverdag som følge av et stille atferdsproblem. | nb_NO |
