| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg kommunal økonomistyring. Vi har sett på integrasjonen mellom det obligatoriske rapporteringssystemet KOSTRA og konseptet balansert målstyring.
Gjennom problemstillingen og to forskningsspørsmål er hensikten å kartlegge integrasjonen mellom KOSTRA og BMS når det gjelder utbredelse og nytteverdi.
Det teoretiske rammeverket bygger på KOSTRA-litteratur, BMS-litteratur og teori som belyser integrasjon mellom styringssystemer. Mye av teorien er originalt fra privat sektor, men trenden New Public Management er med på å forklare skiftet i kommunal økonomistyring. New Public Management er en internasjonal trend hvor organisering og styring i offentlig sektor i større grad baseres på prinsipper og ideer hentet fra privat sektor.
Forskningstilnærmingen i studien er abduktiv, en mellomform mellom induktiv og deduktiv metode. Årsaken til denne tilnærmingen er at det eksisterer mye teori om KOSTRA og BMS separat, men svært lite om integrasjonen mellom systemene. Analyseenheten er norske kommuner, og datainnsamlingen er gjort med en spørreundersøkelse hvor 218 av totalt 428 kommuner svarte. I etterkant ble det utført fire dybdeintervjuer i ulike kommuner.
Funnene i studien viser at KOSTRA er mye brukt og nyttig for norske kommuners BMS. KOSTRA fungerer som grunnlag for benchmarking, og for å identifisere prioriteringsområder for den enkelte kommune, og som videre løftes opp i BMS. KOSTRA-tall blir i liten grad brukt direkte inn i BMS, og vi finner at KOSTRA-tall er mer brukt og nyttig som datagrunnlag i noen utvalgte BMS-perspektiv. Studien identifiserer også forbedringspotensialer ved KOSTRA, for at tallene skal bli brukt mer aktivt i kommunenes BMS. Med god geografisk og størrelsesmessig spredning i utvalget, samt en svarprosent på 52, er studiens funn representativt for hvordan KOSTRA og BMS brukes i norske kommuner. | nb_NO |
