| dc.description.abstract | Gjennom denne teksten tar jeg sikte på å trekke frem barnets sinneutrykk og drøfte dette i lys av relevant forskning, utviklingspsykologiske perspektiver, evidensbasert metode, anerkjennelsesbegrepet og profesjonsetikk. Det er den helt «vanlige» 3 – 6 åringen som av en eller annen grunn i løpet av dagen blir sint som er tema i teksten. spesialpedagogiske tiltak drøftes ikke fordi det er utenfor interessefeltet for arbeidet mitt. Målet for arbeidet mitt har vært å finne ut av hva som kan gjøre barnehagelærerens møter med barn som er sinte lettere. Det som er vektlagt er den anerkjennende væremåten (Bae, 2004) og hvilken betydningen den har, og hva som skal til for at barnehagelæreren skal internalisere den.
Jeg vil drøfte ulike syn på barn, og ulike kunnskapsparadigmer innenfor de ulike synene. I forskningen som presenteres er det et syn på barnet som deltakende subjekt sett fra ulike vinklinger som vil trekkes frem. Forskningen representeres her ved Grindheim (2014), Bae (2004) og Palludan (2005). Utviklingspsykologiske perspektiver belyses ved hjelp av Tetzchner (2001). Prosjektet Dei utfordrande barna, materialet Snart førsteklassing, med sosialkompetanse i ranselen, og «De utrolige årene» presenteres under evidensbasert metode. Anerkjennelse vil presenteres som teoretisk begrep og som en innfallsvinkel til å se barnet som selvstendig subjekt med egne meninger det må få gi uttrykk for til pedagoger som har evne til å være interesserte og undrende til det barnet formidler. Profesjonsetikk er et område jeg lenge sett det er behov for å konkretisere å gjøre tydeligere i hverdagen i barnehagen. Profesjonsetikken vil belyses ut i fra Christoffersen (2011), Ricoeurs (2011) fronimos, Løgstrup, Lærerprofesjonens etiske plattform og Trondmans (2009) konkretiseringsproblem. Det sistnevnte begrepet oppsummerer slik jeg ser det utfordringen til all teori, hvordan den kan gå fra teori til praktisk handling. Prosessen jeg har gått igjennom i arbeidet med denne teksten drøftes i sin helhet dette er for å gjøre arbeidet transparent og etterprøvbart. Analytiske kategorier er konstruert ut i fra innsamlet empiri, og gjennom utvalgte sitater innenfor hver kategori er det foretatt drøfting og analyse opp imot både teori og forskning for å kunne gi svar på forskningsspørsmålene. Avslutningsvis vil jeg drøfte funn og komme med noen refleksjoner over tekstens relevans og hvilken betydningen den kan ha for feltet. | nb_NO |
