| dc.description.abstract | Denne artikkelen skal handle om det språklige arbeidet som ligger bak tekstene jeg har publisert i ulike sjangre gjennom 2 år, og hvordan de har blitt mottatt. Tekstene kretser alle rundt pedagogikkboka. Jeg skriver om det samme temaet i alle tekstene, men med to forskjellige vinklinger og i flere forskjellige sjangre:
a) Jeg skriver om det å skrive og det å lese pedagogikk.
b) Jeg skriver om bøker i pedagogikkfeltet ± jeg modellerer bokformidling.
Mitt mål med publiseringen rundt samme tema har vært å løfte fram påstanden om at lærere ikke leser pedagogikk, og spørre om det nå er så sikkert. Har vi bare trodd det? Eller kanskje har noen trodddet og ikke andre? Og jeg vil stille spørsmål ved om det kan henge sammen med hvordan pedagogikk formidles i tekst. Men det finnes også et annet mål med artiklene jeg har publisert om temaet, nemlig å forsøke å få til en ettertenksomhet på temaetfraskolefolk, fra forlagene og fra forfatterne av pedagogikkboka; at de etter å ha lest tekstene skal få reaksjonen: Dette har jeg ikke tenktpå før.
Vi vet at å skaffe publiseringspoeng er en viktig oppgave en vitenskapelig ansatt ved en høyere utdanningsinstitusjon skal bidra med. Det bringer penger, og det bringer heder og ære i fagmiljøet. De som skriver fagbøkene i pedagogikk, er oftest ansatt ved et universitet eller en høgskole. Men mange fagfolk og forskere skriver også sine tekster med et intenst formidlingsbehov og håp om å være med å gjøre den norske skolen enda bedre. Men hva med læreren i praksis? Den læreren som har mange erfaringer om det å være lærer. Læreren som ønsker seg tid til å lese, eller som mener at pedagogikkboka ikke er skrevet for henne? Hvordan er det mulig å formidle skriftlig kunnskap og tenkning i en travel arbeidshverdag, eller etter en travel dag i klasserommet? Dette er altså det jeg har skrevet om i tekster som er publisert i løpet av masterstudiet. Jeg har villet bruke ulike sjangre for å undersøke om nettopp sjangervalget har noe å si for responsen fra lesere.
Jeg har skrevet på forskjellige arenaer ± i tidsskrift, i bok, og på nettet. I noen tilfeller har jeg skrevet om temaet ± pedagogikkbokas liv ± og i andre har jeg selv forsøkt å modellere hvordan pedagogikkboka kan gjøres kjent, gjennom bloggposter, anmeldelser og bokessay. Jeg har samtalt med fire personer om hvordan pedagogikkboka kan spille en rolle, bety en endring og utvikling. Samtalene er ikke systematisk analysert, men får stå som forskjellige stemmer i denne diskursen. At tekstene er publisert allerede er et poeng i denne oppgaven, da jeg har villet utforske,og selv kjenne på erfaringen med å ytre seg skriftlig i det offentlige rom ± hvordan er responsen fra lesere, finnes det lesere, får jeg tilbakemeldinger, eller opplever jeg fravær av tilbakemeldinger? | |
