| dc.description.abstract | I dagens kunnskapssamfunn har det blitt avgjørende at man fullfører videregående opplæring for å få videre innpass i arbeidslivet. Fra sentrale myndigheter fokuseres det derfor på å få flest mulig ungdommer til å gjennomføre videregående skole. Allikevel viser det seg at 1 av 3 ikke oppnår sluttkompetanse (studie- eller yrkeskompetanse) selv om de oppholder seg 5-6 år i videregående opplæring. Når disse ungdommene søker arbeid, slipper de ikke inn, enten fordi de mangler kompetanse, eller fordi de ikke er produktive nok.
På bakgrunn av dette forsøker denne oppgaven å si noe om hva som kan forklare disse forholdene. Hvorfor er det så mange som velger å avslutte opplæringsløpet? Oppgaven tar utgangspunkt i modernitetsteorien som hevder at klassesamfunnet, og dermed arbeiderklassesamfunnet, er på hell. Dette medfører at dagens samfunn karakteriseres av utdanningsrevolusjon, yrkesdifferensiering, velstandsvekst og sosial mobilitet. Det ”nye” er at vi i dag står frie til å forme vår egen identitet, men også at vi står ovenfor mange nye krav og valgmuligheter. Videre problematiserer jeg denne samtidsdiagnosen og det blir argumentert for at det fortsatt eksisterer sterk sosio-økonomisk reproduksjon i Norge. Denne tvetydigheten finner vi igjen i dagens utdanningssystem hvor det fokuseres både på å øke basisferdighetene i lesing, skriving, regning og IKT og å utvike elevenes sosial kompetanse.
Oppgaven drøfter betydningen av begrepet sosial kompetanse i forhold til drop-out i skolen og overgangen til arbeidslivet. Begrepet blir definert, og det argumenters for at manglende sosial kompetanse kan være en av faktorene som fører til at så mange ikke fullfører opplæringen og dermed ikke får jobb.
Gjennom intervjuer av ungdommer og personer som jobber i ulike instanser i tiltaksapparatet prøver jeg å si noe om hvordan begrepet sosial kompetanse blir oppfattet i praksis.
Oppgaven konkluderer med at det, i tillegg til å ha gode basiskunnskaper, er avgjørende å ha høy sosial kompetanse både i forhold til å gjennomføre videregående opplæring, og for å komme inn i arbeidslivet. Videre konkluderes det med at sosial kompetanse er et ullent begrep som er vanskelig å definere på en enhetlig måte, og at det må mer informasjon ut til skole og arbeidsliv i forhold til hvordan man skal jobbe for å fremme den sosiale kompetansen blant ungdommer. | |
