| dc.description.abstract | Utgangspunktet for denne studien er et ønske om å synliggjøre hva barnehageprofesjonens faglighet kan bestå av, i en tid da denne profesjonen er under press fra ulike hold i samfunnet. Vi har et ønske om styrke barnehagelærernes faglige identitet, gjennom å sette fokus på hvordan de som profesjonelle samtaler om sin utøvelse. I den forbindelse har vi undersøkt en gruppe erfarne barnehagelæreres muntlige fagspråk. Som teoretisk bakteppe til dette, har vi hatt en sosiokulturell og profesjonsteoretisk forståelse av talespråkets betydning i lærings- og meningsskapende sammenhenger. Vi har analysert faglige samtaler med støtte i Jan Jaap Rothuizen og Line Togsverds begrep pedagogisk resonnering, som er et uttrykk for barnehagelærerens evne til å skifte mellom å forholde seg som utøver, undersøker og utvikler av egen praksis (Rothuizen & Togsverd, 2013). Metodologisk har vi posisjonert oss i en konstruksjonistisk ramme. Kort oppsummert dreier dette seg om at virkeligheten ikke kan fanges inn som en absolutt, objektiv sannhet. Den er sosialt og samfunnsmessig forankret, og konstrueres subjektivt gjennom samspill basert på felles kjente tegn og symboler - for eksempel i form av språk. Vi har valgt å gå kvalitativt inn i prosjektet, gjennom å filme en gruppe erfarne barnehagelæreres samtaler på pedagogiske ledermøter. Filmobservasjonene er blitt transkribert, og empirien fra dette har lagt grunnlaget for en teoridrevet innholdsanalyse. Ut i fra innholdsanalysen, som baserer seg både på empiriske kategorier og analytiske begreper, har vi så gjort en drøfting av noen avgrensede funn. Disse funnene forteller oss at det er et godt potensiale for pedagogisk resonnering til stede i faglige samtaler mellom barnehagelærere, først og fremst fordi de kjennetegnes av et undersøkende perspektiv. Vi ser imidlertid at disse tilløpene til resonnering har en tendens til å avbrytes eller utsettes, erstattes med lite relevant tematikk, eller gå over i ønsker om raske og effektive løsninger. I tillegg viser funnene våre at samtalene mellom barnehagelærerne på tross av at de henter temaer fra et barnehagefaglig grunnlag, er preget av et hverdagslig språk, med få faglige begreper og en liten grad av konkretisert teoretisk forankring. Denne studien synliggjør erfarne barnehagelæreres utfordring med å bruke fagspråk når de ordsetter sin profesjonsutøvelse. Samtidig peker vi på pedagogisk resonnering som innfallsvinkel til å forstå hvordan barnehageprofesjonens fagspråk kan komme til uttrykk. | |
