| dc.description.abstract | Tema for denne masteroppgaven i Tverrfaglig samfunnsvitenskap er introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere. Introduksjonsloven ble vedtatt i 2003 og innføring av denne førte til en stor reform for kommunenes arbeid med nyankomne innvandrere. Introduksjonsloven regulerer blant annet introduksjonsprogrammet, som ble obligatorisk for alle nyankomne innvandrere fra 1. september 2004. Fra denne datoen ga introduksjonsprogrammet omfattende rettigheter og plikter til nyankomne innvandrere i form av obligatorisk deltakelse på norskkurs, arbeidskvalifisering og introduksjonsstønad. Målet for undersøkelsen har vært å se om introduksjonsordningen fungerer som et vellykket virkemiddel i arbeidet med å integrere innvandrere inn i norsk arbeids- og samfunnsliv. For å kunne svare på dette, bygger oppgaven på tre ulike delspørsmål som omhandler temaer fra norsk innvandrings- og integreringshistorikk, ser hvordan introduksjonsordningen er implementert i kommunene og ser hvordan kommunene jobber med uttalte suksesskriterier. Disse delspørsmålene blir diskutert gjennom oppgaven i lys av maktbegrepet, nasjonalstatens legitimitet, opprettholdelsen av velferdsstaten og sosial ulikhet. Det empiriske materialet baserer seg på en komparativ studie gjennomført i Tønsberg og Larvik kommune. Det er foretatt kvalitative intervjuer med ansatte på NAV og Voksenopplæringene. Det empiriske materialet mitt er drøftet opp mot aktuell teori og forskning. Hovedfunn i studien viser at introduksjonsordningen er en vellykket metode for å integrere nyankomne innvandrere inn i norsk arbeids- og samfunnsliv. I den komparative studien viser funn at resultatoppnåelsen etter gjennomført introduksjonsprogram er høyere i Larvik enn i Tønsberg kommune. Der er også introduksjonsordningen godt implementert på politisk og administrativt nivå. | |
