| dc.description.abstract | Bakgrunn
Prosjektledelsen og styringsgruppa for prosjekt God Start i Nøtterøy kommune ønsket en
forskningsbasert evaluering av prosjektet. Evalueringen skulle rette seg mot å undersøke om og eventuelt hvordan oppfølgingen av ungdommene bidro til å etablere en voksentilværelse i egen bolig. Dessuten skulle den fokusere på hvordan ansatte i prosjektgruppa samarbeidet om oppfølgingen av ungdommene.
Problemstilling
Hvordan beskriver ungdommene sine opplevelser med å etablere seg i egen bolig? Hva er ungdommenes erfaringer av å delta i prosjektet knyttet til bolig, nettverk, arbeid og fritid? Hvordan beskriver ansatte i prosjektgruppa samarbeidet mellom de ulike aktørene rundt den enkelte ungdom? Hva kjennetegner tjenestesamarbeidet når det fungerer godt og når det ikke fungerer godt?
Design og metode
Evalueringsstudien hadde et beskrivende og eksplorativt design. Evalueringen var formativ, deltakerorientert, prosessorientert og summativ. Kvalitative forskningsintervju ble gjennomført med tolv deltakere, der fem ble intervjuet to ganger. Tre flerstegs fokusgruppeintervju ble gjennomført med ni deltakere i prosjektgruppa, og det ble gjennomført deltakende observasjon ved åtte møter i prosjektgruppa. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse.
Funn
Deltakerne ga uttrykk for lettelse og glede over å få egen bolig. Det var viktig å klare hverdagen selv og utvikle et liv preget av selvstendighet, frihet og mestring. De opplevde å ha fått sitt eget sted der de kunne bestemme selv, ha et privatliv, føle seg hjemme, gjøre det hjemlig og gjenoppta fritidssysler. Å bo under samme tak med andre ga en opplevelse av felleskap og bidro til at de tok ansvar for fellesskapet. Men fellesskapet kunne også gi en opplevelse av utrygghet, spesielt knyttet til rus. Å bo i egen bolig gjorde det lettere å ha kontakt med familie og venner. Dessuten var det viktig å ha noe meningsfullt ågjøre. Å ha egen bolig ga en opplevelse av større mentalt overskudd. Prosjektleders oppfølging ble beskrevet som nær, tilgjengelig og løsningsorientert. Deltakerne hadde både gode og dårlige erfaringer med oppfølgingen knyttet til arbeid og skole, og de hadde ulike behov for oppfølging etter innflytting i boligen.
Prosjektgruppa var opptatt av felles mål og faglig forståelse i sitt tverrfaglige samarbeid. Gjennom arbeidet ble de godt kjent og utviklet et fellesskap. De beskrev en klar ansvarsfordeling og god ledelse av gruppa. Åpenhet for ulike meninger ble vektlagt. De framhevet at de fikk løst en rekke saker knyttet til deltakerne, blant annet på grunn av myndighet til å foreta beslutninger.
Konklusjon
Det er forskningsmessig grunnlag for å konkludere med at prosjekt God Start har hatt en betydelig helsefremmende effekt i deltakernes liv. Egen bolig og aktiviteter på dagtid som arbeid eller skole, har bidratt til mestring, økt funksjonsevne og opplevelse av sosialt fellesskap og støtte for deltakerne. De har fått bedre levevilkår og en mer aktiv og meningsfull hverdag. Funnene dokumenter at å bo godt og
trygt, kan sette unge mennesker i stand til å ta fatt på oppgaver som gir økt helse og livskvalitet. De har fått større selvråderett over eget liv med egen bolig. De har startet en viktig prosess i retning av å utvikle sin selvstendighet og identitet som voksen. Konkrete utfordringer i deres nye livssituasjon dokumenterer fortsatt behov for støtte og oppfølging over tid av personer de kjenner og er trygge på.
Prosjektleder og prosjektgruppa hadde et fruktbart tverrfaglig samarbeid som bidro til at deltakerne fikk et bedre liv. Prosjektleder hadde en avgjørende betydning for at prosjektet ble vellykket. Han sto for kontinuiteten i oppfølgingen av deltakerne underveis i prosjektet og i videreføringen etterpå. Hans engasjement i de unges situasjon, hans tilstedeværelse og fokus på deres ressurser var et viktig bidrag til at de fleste deltakerne opplevde at de fikk en ny og god start til å etablere seg på egenhånd og prøve seg ut i voksenlivet. | nb_NO |
