| dc.description.abstract | Masteravhandlingens tittel er Times New Roma – En sosialsemiotisk analyse av musikkfilmen Latcho Drom. Tittelen henspiller på at alle uttrykksformer skaper mening. Hovedtemaene i avhandlingen er hvordan musikk skaper mening i filmen Latcho Drom, og hvordan musikken samspiller med andre meningsbærende systemer i filmen. Sigøynermusikk i en rumensk og indisk filmsekvens blir analysert i en sosialsemiotisk ramme. Hvordan ideasjonell, mellompersonlig og tekstuell mening realiseres i musikkfilmen er sentral tematikk.
Analysen er hovedsakelig basert på Michael Hallidays metafunksjoner (1978), Theo van Leeuwens sosialsemiotiske teori om musikk (1999), Johnny Wingstedts Halliday-inspirerte syn på mediemusikk (2008) og Nicholas Cooks metaformodell for analyse av multimodale uttrykk (1998).
Sentrale funn i avhandlingen er at det kreves egne metoder for analyse av ethvert multimodalt uttrykk, og at musikkens meningsskaping i filmer er svært kompleks. Modaliteten musikk er absolutt ikke underordnet visuelle modaliteter i filmer som Latcho Drom, en film der formidling av sigøynermusikk i seg selv står sentralt. Filmusikkens representasjonskraft blir viet stor oppmerksomhet. Videre belyses det hvordan musikkens mening ofte er kroppslig forankret.
I avhandlingen drøftes musikkfilmen Latcho Drom som pedagogisk tekst, og pedagogiske aspekter ved bruk av filmen i skolesammenheng blir belyst. Trond Eriksens dialogiske syn på ervervelse av kunnskap (2010) og mesterlæreteorier blir også tatt opp i avhandlingen. | nb_NO |
