Show simple item record

dc.contributor.authorGjertsen, Stian
dc.date.accessioned2014-03-10T08:37:35Z
dc.date.available2014-03-10T08:37:35Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/191416
dc.description.abstractI denne masteroppgaven har jeg jobbet med et praktisk-skapende arbeid, der jeg har utarbeidet undervisningsopplegg og laget en presentasjon, ved hjelp av Smart Board-teknologien. Smart Board teknologien er en digital tavle som har som hovedfunksjon å skape interaktivitet i klasserommet. Selve mediet er en trykksensitiv tavle, med alle funksjonene man kan finne hos en pc, med mange muligheter for å løse både praktiske og pedagogiske utfordringer i klasserommet. Programvaren som følger med tavlen har en rekke ressurser for å bygge opp pedagogiske presentasjoner, samt en rekke ferdigproduserte oppgaver, rettet mot elever som aktive deltakere. Det er imidlertid ikke nødvendigvis i programvaren at mulighetene for å skape elevaktivitet for elever ligger. Det handler heller om hvordan underviseren bruker verktøyet til å legge til rette for en interaktiv, aktiviserende undervisning. Selve Smart Board- presentasjonen, som utgjør hoveddelen av denne masteroppgaven, kan defineres som en pedagogisk tekst til bruk i skolen. Begrepet pedagogisk tekst kan defineres som en tekst som har til hensikt å «belære nogen om noget, at informere, oplyse og skabe forståelse» (Knudsen & Aamotsbakken 2010:18). Begrepet stammer fra den svenske forskeren i didaktikk, Stefan Selander, som utviklet definisjonen fra tekster knyttet til en undervisningssituasjon, til to typer der han definerer den første som «Pedagogisk text typ I», som er «primärt skapad for avgränsade, väldefinerade och kontrollerader undervisnings- og lärsituasjoner.» Den andre typen, «Pedagogisk Text Typ 2 er imidlertid «inriktad på på upplysning/lärande i ett videre samanhang» (Knudsen & Aamotsbakken 2003:75). Selve tekstbegrepet har også utviklet seg gjennom den «lingvistiske» og «multimodale vending», til en utvidet definisjon av pedagogiske tekster, der «der er tale om både læremidler og læringssituasjoner. Dermed udvides den institutionelle skoleorientering til andre kontekster, der ikke nødvendigvis behøver at være institutionelt forankrede.» (Knudsen & Aamotsbakken 2010:18). Denne definisjonen vil være dekkende for å beskrive det jeg vil forsøke å oppnå, nemlig å bruke digital teknologi på nye måter for skape en pedagogisk tekst som legger til rette for mer dialog og elevaktivitet i klasserommet. Min problemstilling er som følger: På hvilke måter kan Smart Board bidra til å styrke den pedagogiske bruken av IKT og gi en mer dialogisk undervisning? De tre teoriene som ligger til grunn for arbeidet med prosjektet er dialogismen, dialogisk undervisning og sosialsemiotisk multimodalitetsteori. I teoridelen vil jeg beskrive og diskutere hvilke dimensjoner ved teoriene som har vist seg nyttige i arbeidet. Metodedelen består av en presentasjon av de metoder som er benyttet for å utvikle produktet. Jeg vil da primært ha fokus på en metode der man utvikler såkalte «personas» og «scenarier» for å utvikle brukertilpassede produkter, en metode som er inspirert fra forskning innen IKT-løsninger og bibliotekutvikling som beskrives kort nedenfor. I den påfølgende analysen av dimensjonene ved eget produkt vil jeg gå tett på valg og fravalg i arbeidet med teknologien holdt opp mot målene om å øke engasjementet og det dialogiske i undervisningen. Her blir personaene og scenariene sentrale for å illustrere hvorfor produktet har fått den formen det har. Avslutningsvis skal jeg oppsummere og vurdere om produktet innfrir ønsket om å tenke nytt rundt pedagogisk bruk av IKT og bruke det til et spesifikt læringsmål. Digital teknologi har endret mye av måten vi lever livene våre på, måten vi omgås og kommuniserer med hverandre på og måten vi lærer på. I boka «Enter – Veien mot en IKT-didaktikk», peker Svein Østerud og Ture Schwebs på at i disse digitale tider, er det ikke nok å tenke tradisjonell pedagogikk, der det lærerstyrte eller det elevsentrerte får dominere, men vi trenger nå å utvikle noe nytt i denne digitale tidsalder som spiller på det beste fra dem begge for å skape en ny «digital pedagogikk» (Østerud & Schwebs 2009:13ff ). Der jeg står foran elevene som norsklærer i videregående skole og gjør bruk av digital teknologi i skolen, føler jeg ofte på at jeg faller inn i det utviklingsstadiet av innføring av teknologi som Betcher & Lee kaller «å gjøre gamle ting på nye måter» (Betcher & Lee 2009:51). Til daglig tar jeg altså i bruk digital teknologi i mitt pedagogiske arbeid, men gjør egentlig ikke noe særlig nytt når det gjelder å benytte teknologien for å oppnå nye pedagogiske gevinster.
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Vestfoldnb_NO
dc.titleEt praktisk-skapende arbeid med Smart Board i videregående skole : om bruk av teknologi i klasserommet for å snakke mer sammennb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record