| dc.description.abstract | Jeg har i min masteroppgave laget en videoserie bestående av fem instruksjonsvideoer som tilnærmer seg relevante kompetansemål knyttet til fotografering i programfaget medier og kommunikasjon. Instruksjonsvideoserien består av fem kapitler; i) introduksjon, ii) kamerateknikk, iii) lys, iv) komposisjon og v) etterbehandling. Denne artikkelen er en teoretisk refleksjon over disse instruksjonsvideoene.
Instruksjonsvideoen er en pedagogisk tekst som gjerne benytter seg av audiovisuelle virkemidler med pedagogisk gjennomslagskraft, og drar nytte av de fleste elevers positive og fortrolige forhold til videomediet. Digital teknologi tillater at videoene også kan sees utenfor skolen, og har dermed vært grunnlaget for omvendt undervisning, en undervisningsform som stadig blir mer utbredt – også i Norge. En utfordring knyttet til videomediert fagformidling, er at instruksjonsvideoen må kjempe mot datamaskinens umiddelbare tilgang på underholdning i kampen om elevenes oppmerksomhet. For å unngå at elever avslutter eller multitasker under videovisningen, bør videoene designes slik at de legger til rette for å fange og opprettholde betrakterens oppmerksomhet. Jeg har valgt å tilnærme meg denne problematikken ved å legge til rette for å etablere en nær, direkte og personlig kontakt med betrakterne, og vil i denne artikkelen begrunne valg jeg har tatt, knyttet til dette. Problemstillingen min er dermed: Hvordan legge opp til å etablere og opprettholde en nær, direkte og personlig kontakt med betrakterne av instruksjonsvideoer?
For å belyse instruksjonsvideoene teoretisk, diskutere valgene som er tatt og vurdere dem, vil jeg undersøke videoene med begreper fra sosialsemiotisk multimodalitetsteori med basis i Hallidays mellompersonlige metafunksjon. Målet er å se nærmere på hvordan kontakt kan bli realisert i samspillet mellom tekstytring og situasjon. Jeg vil også bruke begreper fra retorikken for å vurdere om, og i hvilken grad, mine ytringer og handlinger er egnet for å skape en god kontakt med publikum. Jeg antar at det er en sammenheng mellom hva slags kontakt som skapes og hvilken grad betraktere er tilbøyelige til å følge med på videoene. Målet er at betrakteren etablerer og opprettholder en dedikert leserposisjon gjennom hele videoen, der betrakterens oppmerksomhet i det fulle er viet instruksjonsvideoen. Jeg vil også trekke inn kommunikasjonsteorier for å få et overordnet perspektiv på hvordan instruksjonsvideoer kommuniserer.
Først vil jeg utdype litt om både sjangeren instruksjonsvideo og forskning på omvendt undervisning, før jeg beskriver teorier og metoder som ligger til grunn for min praktisk skapende utforskning. Deretter vil jeg i lys av teoriene reflektere over valgene jeg har tatt under produksjonen, før jeg til slutt vil kommentere hvordan disse valgene kan tenkes å påvirke leseropplevelsen. Artikkelen vil, som problemstillingen antyder, fokusere på kommunikative virkemidler. Dette valget kommer av mitt ønske om at lærere og øvrige interesserte kan få et utbytte av denne teksten, enten leseren vil stå styrket til å kvalitetssikre eksisterende instruksjonsvideoer eller produsere egne. Min motivasjon er dermed normativ: Jeg ønsker å undersøke hvordan man kan kommunisere i en pedagogisk video for å etablere og opprettholde en hensiktsmessig kontakt med betrakteren. Mens kommunikative virkemidler i instruksjonsvideoer i stor grad vil kunne fungere på tvers av ulike fagfelt, antar jeg at fagspesifikke virkemidler knyttet til selve formidlingen av fagkunnskap i større grad kan variere. Siden det ikke er mange lærere som underviser i fotografi, ville denne teksten vært mindre relevant for flertallet av mine lærerkolleger, dersom den hovedsakelig skulle dreiet seg om fagspesifikke pedagogiske virkemidler for å lære bort fotografi. | |
