Intensjon og adaptasjon : en analyse av nettbaserte læremidler i den begynnende lese- og skriveopplæringa
Abstract
Målet med denne masteroppgaven, har vært å finne ut hvilke intensjoner forlagene har med de nettbaserte læremidlene i den begynnende lese- og skriveopplæringa, og hva de faktisk gjør for å effektuere sine intensjoner. Læreplanverket for Kunnskapsløftet har som tre av fem grunnleggende ferdigheter; å lese, å skrive samt digitale ferdigheter. Dette er tre ferdigheter man skulle tro at gjenspeiles i et nettsted beregnet på bruk i den begynnende lese- og skriveopplæringa. Selv om elever i dag er født inn i en digital tid, er de ikke født med digital kompetanse. Likevel er digital kompetanse sammen med lese- og skriveferdigheter, avgjørende for hvordan man vil fungere i livet. Dette gjenspeiles i Læreplanverket på den måten at det, i tillegg til muntlige og skriftspråklige målsettinger, også stilles krav til at elevene gradvis får bygget opp sin digitale kompetanse ved å tilegne seg delferdigheter gjennom hele sin skolegang.
Det har og vært et poeng å se på hva som skjer med tradisjonelle teksters sjangre, i det forlagene velger å la dem bli digitalt mediert. Tekstene skal tilpasses mottakerne, intensjonen og mediet, og jeg har antatt at dette på en eller annen måte har måttet påvirke sjangrenes uttrykk. For å finne ut noe om disse forholdene, tok jeg utgangspunkt i fem nettsteder rettet mot den begynnende lese- og skriveopplæringa. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærmingsmåte til studien, der adaptasjonsanalyse har stått sentralt. Adaptasjon er et av de pedagogiske teksters kriterier og Torben Weinreich sin adaptasjonsteori i forhold til adaptasjon og barn har vært et utgangspunkt for analysene.
Selv om denne studien inneholder to analyser, henger disse sammen gjennom felles analyseverktøy og gjennom antagelsen om at det ene nødvendigvis må påvirke det andre gjennom adaptasjon. Jeg har derfor valgt å benytte meg av adaptasjonsanalyse for å avdekke disse forholdene. I analysene har jeg i særdeleshet benytta meg av teorier omkring tekst og sjangre, samt teori som går på den begynnende lese- og skriveutviklinga og utvikling av digital kompetanse. I forhold til tekst og sjangre står teoretikerne Anne Løvland, Ottar Grepstad, Ture Schwebs og Hildegunn Otnes, samt Helge Ridderstrøm sentralt. Jeg har valgt å legge Anne Høigård og Solveig-Alma Halsaas Lyster sine teorier til grunn for beskrivelsen av den tidlige lese- og skriveutviklinga, mens Pia Grünbaum, Ola Erstad og Gunnar Liestøl står for hovedtyngden av teori jeg har benytta omkring digital kompetanse.
Resultatene av studien viser at den adaptasjonen som er retta mot mediet, også påvirker den adaptasjonen som er foretatt i forhold til mottaker og intensjon, og at dette igjen virker inn på tradisjonelle teksters sjangre. De mediespesifikke virkemidlene hypertekstualitet og multimodalitet, kan bidra både til å styrke elevenes lese- og skriveutvikling og utvikling av digitale ferdigheter, samtidig som de kan virke inn på sjangres konvensjoner. Samtidig kan de samme virkemidlene være så fokusert at de ikke styrker, men tvert i mot motvirker elevenes utvikling og kan løse opp sjangre på den måten at alt bare blir bruddstykker. Til syvende og sist vil antagelig bruken av nettstedene og sammenhengen de går inn i, være avgjørende for hvorvidt de fungerer etter intensjonene.