| dc.description.abstract | Hensikten med studien er å belyse hvilke faktorer som best mulig kan bidra til en god skolestart for barn som befinner seg i en risikosone for å utvikle faglige eller psykososiale og sosiale vansker. Studien tar utgangspunkt i de føringer som er lagt i undersøkelseskommunen for samarbeid om overgangen mellom barnehage og skole. Undersøkelsen er bygget på en forståelse om at overganger er en omfattende prosess og tar utgangspunkt i et systemteoretisk perspektiv. Det betyr at det er systemene rundt barnet som er vektlagt i forhold til å kunne tilpasse seg og være parate til å ta i mot barn som befinner seg i en risikosone for å utvikle ulike vansker.
Studiens problemstilling er :
Hvordan er sammenhengen i overgangen fra barnehage til barneskole for barn i risikosonen?
For å kunne svare på dette er noen utvalgte informanter i brevs form bedt om å svare på noen spørsmål med utgangspunkt i følgene forskningsspørsmål:
- Kan planene utarbeidet i Kommunen, om hvordan barnehage og skole skal samarbeide om overganger, fange opp barn som befinner seg i risikosonen?
- Gir skjemaet ”Informasjon om skolestarteren” relevant informasjon med tanke på å kunne tilpasse og tilrettelegge en god skolestart for barn i risikosonen?
- Hvilke pedagogiske utfordringer ligger i overgangen barnehage/skole?
Når det gjelder metode er det valgt en kvalitativ tilnærming innenfor et sosialkonstruktivistisk vitenskapssyn, og jeg har støttet meg både til hermeneutikk og fenomenologi som vitenskapsteoretisk utgangspunkt. Spørsmål til informantene er dannet på bakgrunn av dokumentanalyse av politiske dokumenter, lover, forskrifter og annen relevant forskning og teori over temaet om overganger. Datamaterialet er samlet inn ved hjelp av brevmetoden, og med et ustrukturert intervju som supplerende metode. Analysen er gjort i tråd med analysemetoder i fenomenologiske studier.
Resultatene fra denne studien viser at det er enighet blant informantene om at samarbeid om overgangen fra barnehage til skole er nødvendig, og at det vil kunne bidra til en god overgang for barn som befinner seg i risikosonen. Informantene påpeker at ulik kultur og uklare oppfatninger om hva som er relevant kompetanse og kunnskap hos barn i overgangen, kan være en utfordring i samarbeidet. I tillegg anser informantene taushetsplikten som en reell hindring for samarbeid om barn i risikosonen. Viljen til samarbeid og troen på betydningen av et godt samarbeid står likevel sterkere enn ufordringene, og informantene anser et godt samarbeid som nødvendig og som noe som de ønsker å prioritere. Videre viser studien at informantene vektlegger faktorer som godt kartlagt sosial kompetanse og språklige ferdigheter, samt tilpasningsevner til regler og rutiner. Informantene etterlyser en felles pedagogisk plattform hvor det praktiske arbeidet barnehagene gjør blir mer tydelig, samtidig som barnehagen får bedre kjennskap til hva skolen forventer og anser som viktig i forhold til å være parat til skolestart. Dette er viktig for å få til en bedre overgang for barn i risikosonen.
Studien viser at selv om kommunen har tilfredsstillende rutiner for overgangsarbeidet generelt, ligger det et forbedringspotensial i særlig to forhold. Det ene er å sørge for en reell implementering av de føringer som er lagt for slikt arbeid. Med dette menes at kommunen selv må følge opp sine planer og sørge for at disse blir fulgt i barnehage og skole. Det andre er å utarbeide bedre rutiner som også ivaretar barn i risikosonens behov. Slik systemet er i dag finnes det ingen plan som favner disse barna spesielt. Her bør kommunen kunne se på faktorer som vil trygge disse overgangene, samtidig se på hva som kan gjøres i forhold til det som av informantene ansees som et reelt hinder; taushetsplikten. | |
