| dc.description.abstract | Tema i denne avhandlingen er det nordiske perspektivet og nabospråk i norsk-, dansk- og svenskfaget på studieforberedende linje på videregående skole. Hovedfokus i studien er likevel på norskfaget. Hovedformålet har vært å undersøke hvilken plass det nordiske perspektivet og nabospråk har. Empirien i avhandlingen er derfor både læreplaner, læringsressurser og tidligere eksamensoppgaver.
I læreplananalysen blir læreplaner i bruk og læreplaner tilbake til 1970-tallet undersøkt. Her gjennomgås både norske, danske og svenske læreplaner. Hensikten med å sammenligne Norge, Sverige og Danmark har vært å undersøke både likheter og forskjeller mellom planene, og om emnet har endret seg over tid.
Læringsressurser undersøkes også. Hovedvekten ligger på undersøkelse av norsk lærebøker, men også digitale nettressurser og svenske og danske lærebøker blir trukket inn. Både studieteksten, tekstutvalget og oppgaver gjennomgås. Tidligere eksamensoppgaver gitt til avsluttende norsk skriftlig eksamen blir også undersøkt. Sammenhengen mellom emnet gitt til eksamen og backwash-effekten blir drøftet.
Mine funn viser at det nordiske perspektivet har vært og er med i læreplanene, men at emnet både har hatt og har en beskjeden plass. Hvordan emnet blir presentert og vektlagt, har også endret seg over tid. Det nordiske perspektivet og nabospråk har også en plass i læringsressursene, men som i læreplanen en beskjeden plass. Målet med emnet, og forholdet mellom læreplanen og læringsressursene, er også noe uklar. Undersøkelsen av om det nordiske perspektivet og nabospråk har vært gitt til eksamen, viser at emnet i liten grad har blitt gitt til eksamen. | |
