| dc.description.abstract | Fremming av psykisk helse er et viktig satsingsområde fra sentrale myndigheter. Å styrke selvfølelsen kan bidra til økt motstandskraft mot psykososiale belastninger og mestring av motgang. Ungdomsalderen er en fase der viktig grunnlag for livet videre dannes, og skolen er den settingen ungdommen tilbringer mye av sin tid. Det har gjennom mange år vært fokusert mye på de urolige elevene, men i de siste årene har det også blitt rettet noe oppmerksomhet mot de stille elevene og deres opplevelse av skolehverdagen. Ingrid Lund (2004) har i sin bok ”Hun sitter jo bare der”, noen avsluttende refleksjonerom stille elevers manglende deltagelse og opplevelse av anerkjennelse, som denne studien vil bygge videre på. Målet med studien er å bidra til utvikling av støttende miljø for de stille elvene, og styrking av den enkeltes forutsetninger for helsefremmende atferd, ved å utvide forståelsen for hvordan det kan arbeides for at de stille elevene skal oppleve situasjoner som kan bidra til å utvikle positiv selvfølelse.
Studiens problemstilling er:
Hva kjennetegner situasjoner der positiv selvfølelse skapes hos de stille elevene i skolehverdagen?
Underspørsmål:
Hva skal til for at de stille elevene skal gripe muligheter for å delta?
Hva skal til for at de stille elevene skal oppleve anerkjennelse som bidrag til positiv selvfølelse?
Det er valgt en kvalitativ design, basert på et fenomenologisk vitenskapssyn og en hermeneutisk filosofisk tilnærming til fortolkningen av empirien. Metode for innhenting av empiririsk kunnskap er kvalitativt forskningsintervju. Informantene er 8 elever og 5 ansatte ved en ungdomsskole. Elevene er deltagere i jente
- eller guttegrupper for elever som er stille, har lite kontakt med medelever og/eller deltar lite i aktiviteter på fritiden, de ansatte har alle tilknytning til gruppene og til elevene i skolehverdag en for øvrig. Analyse og tolkning av empirien viser at fem SMART dimensjoner; spontanitet, moro, anerkjennelse, relasjoner, trygghet, kan identifiseres i situasjoner der de stille elevene, i denne undersøkelsen, opplever at det skapes positiv selvfølelse i skolehverdagen. Det er når de deltar den positive selvfølelsen kan skapes, ikke når de er stille. Konklusjon av studien er at det bør arbeides for en kultur der det er åpenhet om vår forskjellighet, og der uønskede underliggende verdier og holdninger løftes frem og bearbeides. Tilrettelegging av situasjoner i skolehverdagen med henblikk på å ivareta SMART dimensjonene, kan da bidra til økt deltagelse og opplevelse av anerkjennelse, og bidra til at positiv selvfølelse skapes hos de stille elevene. | |
