| dc.description.abstract | Denne studien kom til i forlengelsen av egen studentdeltakelse i evalueringsarbeid av et kriminalitetsforebyggende prosjekt i en mindre norsk by på Østlandet. Prosjektet rettet bl.a. primærforebyggende tiltak inn mot ungdom med risiko for å utvikle kriminell atferd. Ungdommene var ansett som potensielle ”senstartere”, kategorisert med utagerende lærings- og undervisningshemmende atferd.
Inntrykket fra litteratur og forskning sto i sterk kontrast til møte med sprudlende, kreative, lekende, åpenbart handlekraftige, morsomme, tenkende, ”litt viltre” herlige ungdommer. Kontrasten brakte tankene til Antonovsky (1991) salutogene helseforståelse, og teorien om ”opplevelse av sammenheng” eller ”sense of coherence” (SOC) som er utledet gjennom denne. Egen overbevisning om at det må være ensidig å fokusere på disse ungdommenes problematiske sider, danner grunnlaget for undringen i denne studien. Det er stilt spørsmål om en via fokus på ungdommenes ressurser, kan bidra til større kriminalitetsforebyggende effekt. Og om en settingstilnærming kan avdekke hvilke elementer i deres sosiale virkelighet som fremmer eller hemmer tilgang på disse ressursene.
Ungdommenes SOC er målt kvalitativt i kombinasjon med en settingstilnærming rettet mot skole og fritid. Videre er ungdommenes SOC analysert ut i fra de tre komponentene som inngår i denne ”globale innstillingen”; begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Dette forteller om de evner å møte utfordringer i egen hverdag, og om deres eventuelle vansker ligger på det kognitive, prosessuelle eller emosjonelle plan.
Resultatet viser at ungdommene er særdeles ulike hva gjelder evner i møte med utfordringer i hverdagen, samtidig som de viser generell tendens til lav meningsfullhet. Det avdekkes at motstridende signaler fra settingene de inngår i, den generelle samfunnsutviklingen, utrygghet i lokalmiljøet, og manglende medvirkning i settingen skole gjør dem utrygge, avmektige og preget av meningsløshet. Settingen fritid tilfører også forvirrende bidrag mht. motstridende signaler med dertil ulike verdisystemer mellom settingene. Den må allikevel regnes som en ressurs i ungdommenes hverdag. Dette fordi de opplever mestring, motivasjon, læring og nære tillitsrelasjoner i denne settingen. Funn sår tvil om ungdommenes kategoriserte atferdsproblem bør ses som individuelt kjennetegn, eller som avmakt pga. manglende medvirkning, og voksnes utforming og regissering av samfunnet generelt. | en |
