| dc.description.abstract | Den videregående skolen har i dag en stor utfordring i å få flest mulig av elevene til å fullføre opplæringen. Det vil si å oppnå studiekompetanse eller yrkeskompetanse. En stor andel elever, spesielt på yrkesfag, slutter underveis i opplæringen. Denne masteroppgaven tar for seg frafallselevers egne begrunnelser og tanker om dette. Jeg har valgt et kvalitativt design for studien. Dataene er fra individuelle intervju med åtte elever som alle sluttet i løpet av første skoleår. Dette er en metode som egner seg for å få elevene og deres historier om sin egen skolesituasjon fram i lyset. Etablert forskning og empiri har hittil hatt mest fokus på strukturbaserte forklaringer til frafall. Denne undersøkelsen har et aktørperspektiv. Det er situasjonsbeskrivelsene og årsakssammenhengen slik ungdom selv opplever det som her er interessant. Resultatene fra intervjuene gir tre tydelige funn: 1) Faglige vansker, 2) feilvalg, 3) betydning av trivsel og et godt skolemiljø. I tillegg til elevintervjuene er det gjennomført et fokusgruppeintervju. Her deltok to lærere og en rådgiver som arbeider med denne elevgruppa. Deres synspunkter gir et metaperspektiv på forskningsspørsmålet. Resultatene fra fokusgruppeintervjuet understreker elevuttalelsene, men har også med en fjerde variabel: sosial bakgrunn. Det er ingen ensartet elevgruppe som starter den felles opplæringen i videregående skole. De har ulik ballast med seg i skolesekken. Dette omfatter både faglige forutsetninger og hvilken sosial bakgrunn elevene har. For å synliggjøre dette har jeg beskrevet noen idealtyper av frafallselever. Dette har jeg gjort for å dra veksel på egne erfaringer etter å ha jobbet i videregående skole i ca. 20 år. Denne erfaringen har jeg prøvd å sammenfatte ved å kategorisere fem idealtyper av frafallselever.
Studiet av foreliggende litteratur støtter godt opp om funnene i denne undersøkelsen. Funnene her samsvarer også med eksisterende forskning på ungdom i videregående skole. Frafallsproblematikken er sett i lys av et helsefremmende perspektiv. Det er viktig å se hvilke utstøtningsmekanismer og helsebelastninger elever som mistrives opplever på skolen. Samtidig er det også nødvendig å se hvilke helsebelastninger de utsettes for på lengre sikt i livet. Skoleprestasjonene har betydning for framtidig voksensituasjon. I et slikt perspektiv er skolen en viktig setting for helsefremmende arbeid. Utfordringen er å tilrettelegge videregående opplæring slik at den favner alle elevgrupper på en like god måte. | en |
