| dc.description.abstract | Hensikt: Hensikten med studien var å få kunnskap om opplevelser til foreldre som har fått et for tidlig født barn, og erfaringene de fikk under sykehusoppholdet på nyfødt intensiv og den første tiden hjemme. Hovedfokuset var rettet mot foreldrenes ressurser til å håndtere hendelsene, og hvordan de selv opplevde å mestre foreldrerollen i disse situasjonene. Studien vil være relevant for helsepersonell både i spesialist - og primærhelsetjenesten. Ny og ytterligere kunnskap på dette feltet kan videreutvikle støttetiltak og øke mulighetene for å fremme og styrke mestring i foreldrerollen.
Bakgrunn: De siste 10-15 årene har det vært en sterk økning av antall premature barn med fødselsvekt under 1500 gram som overlever og vokser opp. Forskning viser at foreldre som får et prematurt barn opplever ofte økt grad av stress og usikkerhet i foreldrerollen i nyfødt – og spedbarnsperioden, enn foreldre som får et fullbårent barn. Mye av forskningen som er gjort på dette felte har kun inkludert mødre og deres opplevelser, og det er foreløpig lite forskning på fedres perspektiv. Store deler av forskningen kommer fra USA og Australia der de sosiokulturelle og økonomiske forholdene er annerledes enn i Norge og Europa for øvrig. Således er ikke disse studiene overførbare i sin helhet, og behovet for forskning innefor norske og nordiske forhold sees nødvendig.
Design: Studien er en delstudie av et større forskningsprosjekt, og betegnes som en pilotstudie. Masteroppgaven har et eksplorativt og deskriptivt design. Grounded Theory – tilnærming ble benyttet som metode i datainnsamlingen og analysen. Det er foretatt kvalitative dybdeintervjuer av fire foreldrepar som har opplev for tidlig fødsel og har et prematurt barn født i svangerskapsuke mellom uke 27 og 32. Intervjuene fant sted når barnet var ved 3. måneder korrigert alder.
Resultat: Studien viser at det er en forskjell i mødres og fedres reaksjoner, følelser og håndtering i situasjonene gjennom hele prosessen fra den for tidlige fødselen til den første tiden etter at de kom hjem med barnet. Det kom frem flere faktorer som hadde betydning for foreldrenes opplevelse av å mestre foreldrerollen, spesielt når de var på nyfødt intensiv avdelingen.
Dette hadde betydning for å fremme foreldrenes utvikling av mestringsressurser og opplevelsen av håndtering i situasjonene gjennom hele prosessen.
Oppsummering: Opplevelsen av å mestre foreldrerollen synes å være påvirket av faktorene i de tre hovedkategoriene, nærhet til barnet, behov for beskyttelse og følelsesmessig støtte. Tiltross for foreldrenes ulike reaksjoner og håndteringer, uttrykte de at, å kunne delta i stell og omsorg til barnet, beskytte hverandre som par og oppleve følelsemessig støtte fra andre foreldre i samme situasjon, var de viktigste faktorene som fremmet og støttet deres opplevelse av håndtering og mestring i foreldrerollen. Denne forskjellen mellom mødres og fedres reaksjoner og hvordan de mestrer ulikt, er interessant sett i et helsefremmende perspektiv. Flere studier der begge foreldres perspektiver i opplevelser og erfaringer synliggjøres, sees nødvendig. Studier som inkluderer helsepersonalets holdninger, ferdigheter og kunnskaper på dette temaet ansees også å være nyttig i kunnskapsutviklingen. | en |
