Show simple item record

dc.contributor.authorBakke, Pål
dc.date.accessioned2013-08-19T13:45:21Z
dc.date.available2013-08-19T13:45:21Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/149159
dc.description.abstractDet er bred enighet om at pasientbehandlingen i sykehus i størst mulig grad skal være basert på forskning, og sykehusenes plikt til å drive forskning er nedfelt i Lov om spesialist - helsetjenester. Men sykehusene har ikke noen plikt til å formidle resultatene av forskningen til allmennheten slik universitet og høyskoler har. Likevel legger en del sykehus ut nyhetssaker og annet stoff om forskning på sine nettsider. Så da kan man spørre seg hvorfor de gjør det, hvem henvender de seg til, og gjør de det på en hensiktsmessig måte? Et nærliggende motiv er ønsket om å spre kunnskapen bredest mulig, et annet er å legitimere forskningen og skaffe ressurser. Sykehus kan dessuten tenkes å ville bruke forskningsinnsats som et argument i rekrutteringen av pasienter. Uansett vil sykehusene i større eller mindre grad være ute etter å påvirke mottakernes oppfatning av forskningen, sykehuset og eventuelt av behovet for å handle til eget eller andres beste. Denne oppgaven belyser gjennom analyser av nettsidene til Oslo universitetssykehus og Johns Hopkins Medicine i USA, hvordan disse sykehusene forholder seg til ulike motiver og målgrupper for forskningsformidling, hvordan de retoriske appellformene utnyttes, og om de mulighetene for multimodalitet og brukermedvirkning som ligger i webteknologien blir brukt. Hopkins Medicine har i volum og utforming i veldig stor grad tilpasset stoffet på nettsidene til pasienter og et allment publikum, sannsynligvis ut fra at det primære er å styrke sykehuset generelle etos, og å påvirke pasientenes sykehusvalg. Det er få tegn til at formidlingen er tilpasset rene forskningsdiskurser. Nettstedet fremstår dermed med en stor grad av koherens. Oslo universitetssykehus har tilpasset noe av stoffet til kommunikasjon med pasienter og allmennheten, mens mye er redigert og tilpasset et spesielt forskningsinteressert publikum. Forskningsstoffet er ikke synliggjort på sykdomsspesifikke sider, og heller ikke systematisk på klinikksidene. Resultatet kan virke forvirrende, men møter samtidig flere behov. Logosappeller og rene verbale tekster er volummessig dominerende hos begge sykehus, men Hopkins Medicine har en hvis produksjon av video, og inkluderer da også pasienthistorier for å oppnå en patosappell. Ellers er mulighetene for multimodale presentasjone r lite utnyttet, og sykehusene bruker også i liten grad sosiale media i kommunikasjonen.
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherHøgskolen i Vestfoldno_NO
dc.subjectforskningsformidlingno_NO
dc.subjectsykehusno_NO
dc.titleSykehusenes forskning på nett? : en analyse av retorisk praksis på nettsidene til to universitetssykehusno_NO
dc.typeMaster thesisno_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record