| dc.description.abstract | Om rapporten:
Rapporten gir en kunnskapsstatus om de lokale medienes rolle i lokaldemokratiet i et kjønnsperspektiv. Rapporten diskuterer både tradisjonelle og nye lokale mediers rolle, og viser at de lokale papiravisene fortsatt er det viktigste mediet i lokaldemokratiet. Det vises til flere studier som finner at lesing av lokalaviser fortsatt er den viktigste kilden til informasjon om lokalpolitikk, og at det er en sammenheng mellom avislesing og samfunnsdeltakelse. Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder avislesing. Andelen som leser lokalavisene er høy, men nedgangen i avislesing blant de unge kan gi grunn til bekymring. Tilbudet av lokalaviser er stort og det har de senere årene kommet flere nye superlokale aviser. Lokalavisenes dekningsgrad i de ulike kommunene varierer derimot mye. Mens noen kommuner har en lokalavis som når nesten alle i kommunen, har andre kommuner en lokalavis med en dekningsgrad på under 50 prosent. Dette har betydning for lokalavisenes rolle som samlende offentlighet i lokalsamfunnet.
Når det gjelder de nye lokale mediene, vises det til forskning som hevder at den nye medieteknologien foreløpig ikke fører til at nye grupper deltar i politiske debatter, men at den tas i bruk av de som allerede er aktive i lokaldemokratiet. Det pekes imidlertid på at overføring av kommunestyremøter på lokalavisenes nettutgaver, Facebook og blogger kan ha potensial til å skape politisk engasjement i nye grupper. Rapporten diskuterer også forholdet mellom de lokale politikerne og lokalmediene. Flere studier viser at lokalavisene prioriterer lokalpolitikk fremfor rikspolitikk i den lokale valgkampen. Det er også forskning som kan tyde på at de lokale avisene i større grad enn riksmediene slipper politikere til etter rettferdighetsprinsippet, og tar et ansvar for at alle skal slippe til. Lokalmediene har videre stor betydning for omdømmet til lokale politikere og til lokalpolitikken.
Et sentralt tema i denne rapporten er hvordan de lokale mediene kan spille en rolle i forhold til kjønnslikestilling i lokaldemokratiet. En rekke studier viser at kvinner er underrepresentert som kilder, både i nye og gamle lokale medier. De er også underrepresentert i politiske debatter på internett og i avisenes leserbrevspalter. Dette er særlig problematisk når det viser seg, i en studie av kommunevalget, at slik underrepresentasjon har betydning for personstemmer. Det er også en tendens til at kvinnelige lokalpolitikere er mer underrepresentert i lokalavisene enn deres deltakelse i lokalpolitikken skulle tilsi. Det er også flere studier av kvinnelige politikere i mediene som gir grunn til å hevde at de forholder seg til, og blir behandlet annerledes av mediene enn sine mannlige kolleger. | no |
