Utdanningen medarbeider med brukererfaring i Nedre Buskerud

Abstract

Bakgrunn I tråd med statlige føringer om arbeid og psykisk helse har det fra 2007 vært arbeidet for å få til en utdanning for Medarbeider med Brukererfaring i Nedre Buskerud. Flere aktører var delaktige i prosessen; Mental Helse Buskerud, (daværende) Sykehuset Buskerud, Nasjonal Arbeids- og Velferdsforvaltning (NAV) Buskerud og NAV Drammen, Høgskolen i Buskerud og kommunene Drammen, Nedre Eiker, Lier, Hurum og Røyken, samt Fylkesmannen i Buskerud. I 2008 tok NAV Buskerud et formelt og økonomisk ansvar for å konkretisere prosessen frem mot et anbudsdokument til relevante og mulige tjenesteleverandører av en slik utdanning i fylket. Styringsgruppa for utdanningen vedtok i 2008 en plan for evaluering. Denne ble i 2011 utvidet til å omfatte en samarbeidsbasert forskningsevalueringen som ble finansiert av NAV Buskerud og utført av Institutt for forskning innen psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud. Hensikt og målsettinger Hensikten med den forskningsbaserte evalueringen er å undersøke deltakernes erfaringer med å delta i utdanningen når det gjelder både prosess og resultat. Det er særlig lagt vekt på å undersøke deltakernes sosioøkonomiske og arbeidsrelaterte forhold, forstått som hvorvidt de erfarte at utdanningen istandsatte dem til arbeid og/eller økt aktivitet, ett år etter avslutning. Den helhetlige målsettingen for evalueringen er formulert slik: 1) Deltakernes erfaringer med utdanningen, formativt og summativt, 2) Praksisplassenes erfaringer ved avsluttet praksis, 3) Erfaringene til enhetene som praksisplassene er organisert under, 4) Utvikle kunnskap om hvorvidt deltakerne blir istandsatt til arbeid og økt aktivitet ett år etter avsluttet utdanning. Metode Denne forskningsbaserte evalueringen ble gjennomført med et samarbeidsbasert forskningsdesign med bruk av både kvalitative og kvantitative datainnsamlinger. Det samarbeidsbaserte designet fokuserte på involvering av brukererfaring gjennom hele forskningsprosessen. Funn De aller fleste deltakerne i begge kull var svært godt fornøyd med det faglige og sosiale innholdet. Form, struktur og innhold synes å tilfredsstille deltakernes ulike behov. Utdanningen var for mange en viktig egenutviklingsprosess knyttet til det som ble forstått som å trå over noen grenser i eget liv. De deltakerne som hadde praksis beskrev at de i stor grad fikk anvende og nyttiggjøre seg sine erfaringskunnskaper. Det synes som om dette kunne henge sammen med praksisplassenes/enhetenes synspunkter på, og holdninger til, hva som ansees som faglig innhold og – virksomhet, samt ulik vekt på betydningen av erfaringskunnskap. Det var tre frafall i kull 2009. 41 av 44 (93%) deltakere fullførte utdanningen. Ett år etter avsluttet utdanning svarte 19 (46%) at de hadde kommet i lønnet arbeid eller ny aktivitet. 14 av disse (34%) var i lønnet arbeid. Konklusjon Deltakerne beskrev at utdanningen førte til bedret sosial fungering. Dette hang sammen med at utdanningen inngikk i en personlig prosess som førte til en bedret relasjon til seg selv, nye roller og endret identitet. Prosessen påvirket derfor motivasjonen for rollen som arbeidstaker positivt. Utdanningen bidro til å avklare arbeidsevne, øke motivasjonen for arbeid og til at mange deltakerne ble istandsatt til arbeid og økt aktivitet i forhold til situasjonen før utdanningen.