Hvordan påvirker formelle kompetansehevende tiltak arbeidstakers subjektive velvære, arbeidsmotivasjon og ytelse på arbeidsplassen, og i hvilken grad fungerer behovet for kompetanse som en mediator på dette forholdet?

Abstract

På bakgrunn av et ønske om å gjennomføre denne studien på en troverdig måte, gjennomfører vi innledningsvis åtte regresjonsforutsetninger som er utviklet av Berry (1993). Tilfredsstillelse av disse regresjonsforutsetningene danner grunnlaget for videre analyser og hypotesetesting. For å besvare de utarbeidede hypotesene gjennomfører vi korrelasjons- og regresjonsanalyser. Analysekapittelet avsluttes med drøftelser omkring funn og ledelsesmessige implikasjoner rundt disse. Studien avsluttes med en kort og oppsummerende konklusjon. Studien er en kvantitativ tverrsnittsstudie som gjennomføres i utvalgte sparebanker i Eika-Gruppen. Det ble totalt utsendt 380 elektroniske spørreskjemaer, hvorav 300 av disse ble returnert. Dette resulterte i en svarprosent på 78,9. Resultatene viser at alle e-opplæring har en positiv sammenheng med subjektivt velvære, arbeidsmotivasjon og ytelse. I tillegg fremkommer det av studiens funn at behovet for kompetanse ikke har en medierende effekt på dette forholdet. Avslutningsvis presenteres derimot RAI som modellens medierende variabel på forholdet mellom e-opplæring, subjektivt velvære og ytelse.