| dc.description.abstract | BAKGRUNN: Palliasjon i Norge er integrert i det ordinære helsevesen. Pasienter i palliativ fase får derfor bistand fra kommunehelsetjenestens hjemmesykepleie dersom de trenger sykepleierfaglig hjelp mens de er hjemme. Pasienter i sen palliativ fase har mange og sammensatte plagsomme symptomer. Det er ikke publisert norske studier som beskriver hvilke erfaringer sykepleiere har fra å yte sykepleie til pasienter i sen palliative fase i hjemmet.
HENSIKT: Hensikten med denne studien er å beskrive de erfaringer sykepleiere i hjemmesykepleie har fra å yte sykepleie til pasienter i sen palliativ fase i hjemmet.
TEORETISK FORANKRING: På bakgrunn av en litteraturstudie om palliasjon og sykepleiekunnskap, er det presentert et tema og fremsatt en problemstilling.
METODE: Studien er kvalitativ og har en hermeneutisk vitenskapsteoretisk forankring Ved hjelp av en semistrukturert intervjuguide er det intervjuet seks sykepleiere. Sykepleierne arbeider i hjemmesykepleien og har erfaring fra å yte sykepleie til pasienter i sen palliative fase i løpet av de to siste årene. Sykepleierne er i alderen fra 23 – 60 år.
RESULTATER: Sykepleierne legger vekt på at det er viktig å bli kjent med pasientene, opparbeide tillit og ha klare avtaler. De tar initiativ til samtaler med pasient og pårørende. Videre vektlegger de at pårørende er en viktig faktor for at pasientene kan være hjemme. Sykepleierne beskriver erfaring, faglig skjønn og det kliniske blikk, samt etikk og faktakunnskap. Funnene viser at sykepleierne snakker lite om faktakunnskap. De lindrer fysiske symptomer, men kartlegger ikke på en systematisk måte. De fleste kjenner registreringsverktøyet ESAS, men benytter det ikke. Sykepleierne er opptatt av samhandling med pårørende, men nevner ingenting om de gir tilbud om oppfølging av etterlatte etter pasienten er død. De har erfaring med primærsykepleie, kontinuitet, ressurser og tverrfaglig arbeid. Sykepleierne uttrykker behov for faglig støtte og veiledning. Funnene er oppsummert i en tabell med de tre hovedkategoriene kommunikasjon, kunnskap og organisering.
KONKLUSJON: Sykepleierne tar initiativ for å lindre fysiske og psykososiale symptomer hos pasienten, men kartlegger ikke, og følger heller ikke opp, pasientens symptomer på en systematisk måte. Statlige føringer vektlegger at sykepleiere på alle nivå skal beherske grunnleggende palliasjon, deriblant systematisk symptomkartlegging. | en |
