| dc.description.abstract | I denne masteravhandlingen har jeg undersøkt kjennetegnene ved modelleseren av åtte matematikklæreverk i grunnskolen, fire på 6. trinn og fire på 9. trinn. Modelleseren er summen av de erfaringene, kunnskapene og kompetansene som underforstås i læreboktekstene, og kan leses ut av læreverkenes illustrasjoner, eksempler og kontekstbaserte tekstoppgaver. Med utgangspunkt i Umberto Ecos modelleser-begrep, foreslår jeg begrepet modellsamfunn for å beskrive den underforståtte sosioøkonomiske verdenen som bygges opp rundt læreverkenes modelleser. Gjennom beskrivelsen av modelleseren og modellsamfunnet, forsøker jeg å identifisere hvilke sosiale erfaringer som inkluderes i læreverkenes konstruerte verden.
I studien gjøres en interseksjonell analyse av modelleseren. Interseksjonalitet åpner for et mangfold av perspektiver på hvem som inkluderes og ekskluderes, men jeg har begrenset meg til analysekategoriene klasse, kjønn, etnisitet og dis/abilitet. For å avdekke de ulike mekanismene som ligger til grunn for konstruksjonen av modelleseren og -samfunnet, tar jeg i bruk Pierre Bourdieus sosioanalyse som overordnet teoretisk perspektiv.
Studiens hovedfunn er at modelleleven i matematikklæreverkene er lys i huden, funksjonsfrisk, har maskuline interesser, tilhører en kjøpesterk familie i den øvre middelklasse, er fortrolig med etnisk norske tradisjoner og verdier, og bor på det sentrale Østlandet. Modellsamfunnet modelleleven lever i, speiler den etnisk norske middelklassens verdensanskuelse, og alternative erfaringer og verdier ekskluderes. Blant annet er det samiske, med unntak av ett læreverk, fraværende. Dette gjelder også personer med funksjonsnedsettelser, som verken er representert i illustrasjoner eller tekst i noen av lærebøkene. Til tross for at læreverkene tilsynelatende har lik kjønnet representasjon på overflaten, formidles det rigide kjønnsrolleforventinger – især for gutter. De minoritetskulturelle jentene har en lavere representasjon enn de minoritetskulturelle guttene i alle læreverk – og er endog helt fraværende i to av dem.
De inklusjons- og eksklusjonsprosessene som kreves i matematikklæremiddelenes tilblivelsesfase, ser ut til å ha en slagside i majoritetskulturens favør: I denne studiens analysemateriale er det nettopp de sårbare elevgruppenes erfaringer og eksistensvilkår som ekskluderes i læreverkenes kontekstbaserte matematikk. Følgeriktig vil læremiddelprodusenter ha behov for å øke sin bevissthet om hva som inngår i likestillingsbegrepet. All den tid skolens mandat er at eleven skal utvikle en etisk, sosial og kulturell kompetanse, samt evne til demokratisk forståelse og deltakelse, vil det vært hensiktsmessig å se nærmere på hvordan skolens egne tekster formidler disse verdiene – også i det tilsynelatende verdinøytrale faget matematikk. | en_US |
