| dc.description.abstract | Denne kvalitative studien har hatt som formål å undersøke hvordan barneskolelærere møter og håndterer uro og forstyrrende atferd i klasserommet. Fokuset har vært rettet mot hvordan lærere mestrer utfordrende atferds situasjoner i klasserommet og hvordan betydning relasjonell klasseledelse kan ha i arbeidet med å skape et godt psykososialt klassemiljø. Uro og forstyrrende atferd er komplekse og dynamiske fenomener som rommer en mangfoldig begrepsforståelse. Uro og forstyrrende atferd kan defineres og forstås på ulike måter. Et perspektiv definerer uro og forstyrrende atferd som læringshemmende atferd (Ogden, 2022), mens et annet perspektiv definerer uro som "enhver atferd som oppleves som forstyrrende for lærer og/eller medelevers læringsmiljø" (Duesund & Ødegård, 2018). Uro og forstyrrende atferd i denne sammenheng omhandler elever med en atferd som er uakseptabel eller som utfordrer læringsmiljøet. Andre betegnelser for uro og forstyrrende atferd som ofte benyttes i litteraturen er eksempelvis sterke atferdsuttrykk, utagerende, aggressiv atferd, atferdsvansker eller problematferd. Felles for disse atferds benevnelsene er at de ofte i negativ grad går utover omgivelsene, medelever, voksne og læringsmiljøet. Utfordrende situasjoner kan oppstå i klasserom der enkeltelever eller grupper av elever utøver denne typen atferd. Jeg har en bredere forståelse av uro og forstyrrende atferd i skolen og velger derfor å benytte Duesund og Ødegårds (2018) definisjon av fenomenet i besvarelsen av studiens problemstilling.
Bakgrunnen for valg av studiens tema er basert på ulike faktorer. Uro, utagering og vold er dessverre dagsaktuelle temaer i skolen. Og slike atferds situasjoner gjør skolehverdagen komplisert og utfordrende for både barn og voksne. I lærerutdanningen og som ufaglært i skolen over flere år, har jeg fått innblikk i og kunnskaper om hvorfor og hvordan ulike atferds uttrykk forekommer i klasserommet. Og selv om jeg både har noe erfaringer med og kunnskaper om hvordan man som lærer kan forebygge samt håndtere utfordrende atferdssituasjoner så synes jeg fortsatt, etter fem års studier, at jeg mangler noen konkrete metoder og redskaper for å mestre dette godt nok. Ved å undersøke dette temaet nærmere, gjennom observasjoner og samtaler med erfarne lærere, bidrar ny kunnskap til å fylle opp verktøykassen min med nyttige redskaper og praksismetoder jeg tar med meg videre inn i læreryrket.
Problemstillingen jeg valgte for å undersøke hvordan lærere mestrer uro og forstyrrende atferdssituasjoner i klasserommet, var:
Hvordan møter og håndterer grunnskolelærere på mellomtrinnet uro og forstyrrende atferd i klasserommet?
I tillegg formulerte jeg to forskningsspørsmål som kan bidra til studiens formål, gi en klarere retning, samt en dypere forståelse av fenomenet uro i klasserommet. Disse er som følger:
* Hvilken praksis har grunnskolelærere på mellomtrinnet i klasserommet for å forebygge uro og forstyrrende atferd?
* Hvilken praksis har grunnskolelærere på mellomtrinnet i klasserommet for å etablere gode lærer-elev relasjoner som kan bidra til et godt og trygt læringsmiljø?
I studiens teoridel tar jeg kort for meg relevante styringsdokumenter og tidligere forskning, og gir en grundigere gjennomgang av fenomenet uro og forstyrrende atferd, relasjonskompetanse og klasseledelse som en tilnærming til å diskutere hvordan lærere kan håndtere atferd i klasserommet til det beste for elevene. For å utforske og besvare denne problemstillingen ønsket jeg å gå inn i praksisfeltet for å observere erfarne læreres klasseromspraksis og klasseledelse. Studiens resultater bygger i stor grad på mine observasjoner av disse lærernes utøvde kompetanse, praksis og handlinger i klasserommet. Studiens funn tyder på at en relasjonell klasseledelse med fokus på trygghet og tillit i lærer-elev-relasjonene bidrar til å håndtere utfordrende situasjoner i klasserommet og virker i tillegg å være forebyggende mot uro og forstyrrende atferd. | |