Kvalitet i karriereveiledning for minoritetsspråklige innvandrere

Abstract

I denne masteravhandlingen har jeg foretatt en kritisk analyse av rapporten Kvalitet i karriereveiledning i skolen (HK-dir 2022) og kap. 1 av Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning (Kompetanse_Norge 2020b). Jeg vil knytte resultatet av denne analysen til hva som kan være kvalitet i karriereveiledning for gruppen minoritetsspråklige innvandrere. Siden tidlig på 2000-tallet har man i europeisk sammenheng lagt vekt på å bedre kvaliteten og profesjonaliteten i det tilbudet som karriereveiledere gir innenfor ulike sektorer. Man har forsøkt å innholdsbestemme og beramme hva kvalitet betyr på ulike nivåer, og hvordan dette kvalitetsrammeverket kan bidra til å sikre kvalitet i alle ledd i veiledningsprosessen. Norsk rammeverk for kvalitet i karriereveiledning skal gi et viktig sammenbindende grep i et helhetlig system for livslang karriereveiledning, og som skal gi det ønskede utbyttet, både for individ og samfunn (HK-Dir 2019).

Hva som helt konkret er en kvalitativ god karriereveiledning for ulike grupper av veisøkere innenfor de ulike sektorene vil naturligvis variere. Rammeverket må derfor være overordnet, fleksibelt og kunne tilpasses konkrete sektorer og veiledningssituasjoner etter behov. Ved hjelp av Carol Bacchis WPR-analyse (Bacchi 2009) vil jeg underlegge rapporten en kritisk gjennomgang og se nøyere på hvordan problemet på karriereveiledningsfeltet er forstått, hva som er forutsetningene for å forstå problemet på den måten, og hvordan problemet er foreslått løst.

I kap. 3 av avhandlingen vil jeg se nærmere på hvem de minoritetsspråklige innvandrerne fra landgruppe 3 er, og hvilke forutsetninger og utgangspunkt de har for å bli møtt av en karriereveileder i en norsk sammenheng. Jeg vil bidra med utfyllende innspill i forhold til målstyring, læringssyn og veisøkerens kulturelle utgangspunkt for å motta karriereveiledning. Jeg vil også se på hvordan sektoren kan profittere på en økt kvalitet i karriereveiledningen for minoritetsspråklige innvandrere, og hvordan dette kan forstås og gjennomføres i praksis.

Karriereveiledning har blitt beskrevet som et viktig virkemiddel i en god integreringsprosess. I siste del av avhandlingen vil jeg se på hvilken kompetanse en karriereveileder for minoritetsspråklige innvandrere bør ha for å bidra til denne integreringsprosessen på en kvalitativ god måte. Avhandlingen beskriver hvordan vi kan ha et bevisst forhold til vårt vestlige karrierebegrep, hvordan vi kan gjøre et oppriktig forsøk på å forstå veisøkerens spesifikke kulturelle utgangspunkt og hvordan vi kan tilegne oss spesifisert karriereveiledningskompetanse for denne veisøkergruppen.

In this master's thesis, I have undertaken a critical analysis of the report Quality in career guidance in schools (HK-dir 2022) and chap. 1 of the National Quality Framework for Career Guidance (Kompetanse_Norway 2020b). I will link the results of this analysis to what may be quality in career guidance for the group of minority language immigrants.

Since the early 2000s, emphasis has been placed in a European context on improving the quality and professionalism of the services provided by career counsellors in various sectors. Attempts have been made to determine the content and frame of what quality means at different levels, and how this quality framework can help ensure quality at all stages of the supervision process. The Norwegian Framework for Quality in Career Guidance shall provide an important binding measure in a comprehensive system for lifelong career guidance, and which will provide the desired benefit, both for individuals and society (HK-Dir 2019).

What constitutes qualitatively good career guidance for different groups of applicants within the various sectors will naturally vary. The framework must therefore be overarching, flexible and adaptable to specific sectors and guidance situations as needed. With the help of Carol Bacchi's WPR analysis, I will subject the report to a critical review and look more closely at how the problem in the career guidance field is understood, what are the prerequisites for understanding the problem in that way, and how the problem is proposed to be solved.

In chapter 3 of my thesis, I will take a closer look at who the minority language immigrants from country group 3 are, and what prerequisites and starting point they have for being met by a career counsellor in a Norwegian context. I will provide supplementary input in relation to management by objectives, views on learning and the applicant's cultural starting point for receiving career guidance. I will also look at how the sector can profit from increased quality career guidance for minority language immigrants, and how this can be understood and implemented in practice.

Career guidance has been described as an important tool in a good integration process. In the last part of my thesis, I will look at what competence a career counsellor for minority language immigrants should have in order to contribute to this integration process in a qualitatively good way. The thesis describes how we can have a conscious relationship to our Western concept of career, how we can make a sincere attempt to understand the applicant's specific cultural starting point and how we can acquire specified career guidance competence for this group of applicants.