| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven retter søkelyset mot nynorskdidaktikk i lærebøker. Dette blir undersøkt med følgende problemstilling: Hvordan blir lærebøker i norsk tilrettelagt for nynorskelever på mellomtrinnet? Problemstillingen forskes på gjennom «mixed methods» ved å kombinere semistrukturert intervju og dokumentanalyse. Tre ulike informanter som på ulike måter har vært med å utforme det prisvinnende læreverket Salto er datagrunnlaget for intervjuene. Datamaterialet fra dokumentanalysen er hentet fra nynorsk- og bokmålsversjonene av Salto 6A, 6B og 7A.
Studien har fire hovedfunn: 1) Bokmålsbøkene blir skrevet først. 2) Det er mange tilpasninger på mikronivå, men ingen spesifikk nynorskgrammatikk. 3) Av de lengre, innlånte tekstene er svært få av dem originalt på nynorsk. 4) Maktforholdet mellom nynorsk og bokmål nevnes ikke. Studien tyder på at det er en bevissthet i forlaget når det kommer til nynorskelevenes behov, ved at det blir brukt både tid og økonomiske ressurser på å tilpasse bøkene til nynorskelever. Samtidig kan hovedfunnene tyde på at det ikke er tilstrekkelig kjennskap til nynorskelevenes språkspesifikke behov. I masteroppgaven kommer det også frem at det er lite forskning på nynorsk som hovedmål, og dermed også lite forskning på hva som er nynorskelevenes behov i norskfaget. Kanskje må man kreve mer forskning på feltet før man kan forvente høyere didaktisk kvalitet i nynorsklærebøkene? | |
