| dc.description.abstract | Samfunnsfaget har i fagfornyelsen et helt spesielt ansvar for å utvikle elevens digitale medborgerskap, men fenomenet algoritme-bevissthet er likevel ikke synlig i samme læreplanverk. Hver eneste dag er både barn og voksne eksponert for algoritmer. På tross av dette er det i det norske skoleverket lite bevissthet rundt at algoritmer er med på å styre fremtidige handlinger og valg vi tar i livet da verken algoritmer eller algoritme-bevissthet er nevnt i læreplanen for samfunnsfag i 1-7. trinn. Manglende bevissthet rundt algoritmers omfattende påvirkning, som igjen er en del av det viktige arbeidet med digitale medborgere, kan være både hindrende og skadelige for en videre utvikling av demokratiet og det samfunnet vi lever i.
Formålet med denne masteren er å analysere hvilken plass fenomenet algoritme-bevissthet får i læreplanen for samfunnsfag (SAF01-04) på grunnskolen og hva det har å si for det digitale medborgerskap. For å gjennomføre dette vil metoden kritisk diskursanalyse benyttes, og da i lys av Norman Fairclough og Michel Foucault sine teorier. Begge disse teoretikerne er opptatt av hvordan språket kan speile og skjule samfunnets maktstrukturer, og ikke minst innebære sosiale problemer, utfordringer og effekter. Og i dette tilfellet dreiet det seg altså om den sosiale utfordringen og det viktige temaet; algoritme-bevissthet sin plass i samfunnsfaget i LK20.
Det er gjennomført en stegvis kritisk diskursanalyse av plassen algoritme-bevissthet har gjennom et utvalg av dokumenter tilknyttet utformingen av læreplanen til samfunnsfaget på grunnskolen. De utvalgte styringsdokumentene er NOU 2015:8 Fremtidens skole, SAF01-04 og noen av høringssvarene fra 2019 til den foreslåtte læreplanen i samfunnsfag.
Gjennom den kritiske diskursanalysen kom det frem at plassen til algoritme-bevissthet i læreplanen for samfunnsfag er svært lite synlig. Denne mangelen på synlighet kan være resultatet av ulike maktstrukturer og demokratiske utfordringer - spesielt for det digitale medborgerskapet som samfunnsfaget har ansvaret for. Det er imidlertid flere steder en implisitt forståelse for at algoritme-bevissthet er gitt en viss plass, noe som er med på å påvirke oppfattelsen og totalvurderingen av regjeringens og utdanningsmyndighetenes verdisyn på algoritmer. I tillegg kom det fram i høringssvarene for den foreslåtte læreplanen i samfunnsfag et eksplisitt ønske om et tydeligere søkelys på begrepet algoritmer. Konklusjonen etter denne studien er at; hvis lærerne og skoleverket kun skal forholde seg til læreplanen SAF01-04 i LK20 for å utvikle en digital medborger, så vil det være svært lite sannsynlig at det i årene som kommer vil foregå en eksplisitt opplæring og undervisning i algoritme-bevissthet i samfunnsfaget i grunnskolen for 1-7.trinn i Norge. | |
