| dc.description.abstract | Denne masteroppgaver handler om tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial i matematikk. Målet med oppgaven er å få frem lærernes kunnskap om elevgruppa, og hvilke tilpasningsmetoder som er hensiktsmessige å bruke i matematikkundervisningen for dem. Masteroppgavens overordnede problemstilling er: Hvilken kunnskap har lærere som arbeider i en kommune som satser på elever med stort læringspotensial, om elevgruppa og tilpasningsmetoder i matematikk for dem?
I teori kapittelet kommer det frem ulike begreper som blir brukt for elever med stort læringspotensial. Begrunnelse for mitt valg av begrep kommer tydelig frem i kapittel 2.1. Jeg beskriver videre om testing og identifisering av elevgruppa generelt, men også innenfor matematikkfaget. Til slutt ser jeg på organisatoriske og pedagogiske tilpasningsmetoder, og hvorvidt det finnes satsende kommuner på dette feltet i Norge. Fra datainnsamlingen ble det dannet koder og kategorier for å skape et oversiktlig bilde. Kjennetegnene lærerne uttalte seg om ble plassert under Renzulli (2012) sin modell, The Three Ring Conception of Giftedness og Sheffield (2003) sin spesifikke liste med matematiske kjennetegn. Tilpasningsmetodene lærerne brukte ble plassert under kategoriene akselerasjon, berikelse og nivådeling.
Resultatet i oppgaven viser at alle lærerne har inngående kunnskap om elever med stort læringspotensial, da de nevner kjennetegn som kan plasseres etter det teoretiske rammeverket. Identifiseringsprosessen av elevgruppen er det noe mer skille, da kun én av lærerne nevner formell testing. Når det kommer til tilpasningsmetoder ble det observert alle tre metodene som Jøsendalsutvalget (NOU 2016:14, s. 68) nevner. Alle lærerne viser i intervjuet at de har kunnskap om tilpasninger som kan gjøres for elever med stort læringspotensial.
Alle lærerne i denne studien har god kunnskap rundt elever med stort læringspotensial og tilpasset opplæring, samtidig som det er klare forskjeller mellom lærerne. Selv om alle lærerne arbeider i en kommune som satser på elever med stort læringspotensial, betyr ikke dette at satsningsområdet opprettholdes. Jeg konkluderer med at lærere som i denne studien har etterutdanning og arbeider på en skole som opprettholder satsningsområdet viser god refleksjon rundt elevens faglige og sosiale behov, og hvilke tilpasningsmetoder som er hensiktsmessige å benytte seg av. | |
