| dc.description.abstract | Bakgrunn: Synsvansker er en vanlig følge etter ervervet hjerneskade (EHS), og synsvanskene kan i stor grad påvirke livskvalitet, selvstendighet og deltagelse i meningsfulle aktiviteter og hverdagsliv. Pasienter og helsepersonell opplever manglende kompetanse, kunnskap og struktur når det gjelder kartlegging av synsfunksjon i helsetjenesten.
Hensikt: Undersøke ergoterapeuters erfaringer med kartlegging av syn ved bruk av et strukturert kartleggingsverktøy hos pasienter med traumatisk hjerneskade som er innlagt til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
Metode: Studien har et kvalitativt design. 6 ergoterapeuter ansatt på et på et spesialistsykehus for rehabilitering fikk en kort introduksjon i de vanligste synsvanskene etter ervervet hjerneskade og deretter opplæring i synskartleggingsverktøyet KROSS (Kompetanse om Rehabilitering og Syn etter Slag). De prøvde KROSS i ca 3 måneder og ble intervjuet i fokusgruppe før, underveis og etter utprøvingen. Tematisk analyse har blitt benyttet for å analysere det.
Resultat: Fire hovedtema har blitt identifisert i analysen; 1: ergoterapeuters aktivitetsanalyse bør inkludere synsfunksjonen, 2: faktorer som fremmet implementering av KROSS, 3: Synskartlegging av TBI-pasientene var utfordrende, men nyttig og 4: Det er identifisert en synsvanske, hva nå? Ergoterapeutene opplevde utfordringer knyttet til å kartlegge pasienter med traumatisk hjerneskade, de har ofte sammensatte og komplekse utfall, men samtidig kommer det frem at ergoterapeuter har en unik mulighet til å kunne kartlegge syn, med bakgrunn i deres aktivitetsperspektiv og fokus på deltagelse og hverdagsliv. Videre erfarte de at det innen helsetjenesten finnes få og uklare retningslinjer både i aktuelt helseforetak og generelt i helsevesenet. Det finnes lite tilgjengelig kompetanse og kunnskap om synsvansker etter ervervet hjerneskade og hvordan de kartlegges samt hvilke instanser og faggrupper som kan følge opp vanskene. God forankring i ledelsen, tilpasset opplæring og brukervennlig verktøy ble nevnt som viktige faktorer i utprøvingen. Det var positivt å gjennomføre utprøvingen i gruppe, men de savner å ha lett tilgang på en ressursperson.
Konklusjon: KROSS bidro til at flere pasienter fikk kartlagt synet sitt og dermed kunne henvises til riktig oppfølgende instans. Ergoterapeutene opplevde økt klinisk nytteverdi i form av at økt kompetanse og dermed også fokus på syn og synsvansker hos pasienten. De ble tryggere i sitt arbeid med pasient og pårørende opplevde at KROSS bidro til raskere og bedre tilpasset oppfølging av synsvansker. Samtidig belyste prosjektet at det fortsatt er manglende kunnskap om synsvansker i helseforetaket og helsetjenesten, og at det er utfordrende å sikre pasientene rett oppfølging på rett sted til rett tid.
Nøkkelord: Ergoterapi, KROSS, ervervet hjerneskade, synsvansker, rehabilitering, kartlegging, implementering, | |