Show simple item record

dc.contributor.advisorDahl, Jan Erik
dc.contributor.authorKristiansen, Guro Elise
dc.date.accessioned2023-08-13T16:41:24Z
dc.date.available2023-08-13T16:41:24Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.usn:wiseflow:6794175:55198682
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3083674
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractEn rekke styringsdokumenter fastslår barns rett til medvirkning i saker som angår dem selv (Barnehageloven, 2006; Barneloven, 1982; Forente nasjoner, 1989; Grunnloven, 1814; Opplæringsloven, 1998). Disse bestemmelsene gjelder alle barn, og omfavner også elever med behov for spesialundervisning og individuell opplæringsplan. Imidlertid viser forskning at elever i liten grad får medvirke til sin individuelle opplæring (Lie, 2020; Lindboe, 2017; Sagen & Ytterhus, 2014). I barnehagekontekst vektlegges blant annet de voksnes samspillsmåter i møte med barnet som en viktig faktor tilknyttet medvirkning (Bae, 2009), og en studie som ser på førskole-/barneskolelæreres oppfatning av medvirkning tematiserer elevens utviklingsnivå (tilknyttet alder) som en mulig utfordring i arbeidet med medvirkning (Erdem & Akyol, 2021). I denne oppgaven ønsker jeg å se nærmere på elevers medvirkning tilknyttet individuelle opplæringsplaner i begynneropplæringskontekst, i lys av læreres perspektiver. Oppgavens tema utforskes gjennom semistrukturerte intervjuer med tre lærere. Hovedfunn fra forskningen kan knyttes til informantenes samstemmighet omkring forståelsen av medvirkningsbegrepet som at elevens synspunkter skal bli hørt, og lærerens rolle i å tilrettelegge for at elevene får mulighet til å la sine synspunkter komme frem. I dette arbeidet vektlegges relasjoner som en sentral faktor, og fokus på overordnede aspekter som relasjonsbygging og tilrettelegging er mer fremtredende enn «enkeltstående» metoder. Funnene diskuteres i lys av et teoretisk rammeverk bestående av perspektiver på medvirkningsbegrepet (Bae, 2006), selvbestemmelsesteorien (Ryan & Deci, 2017), human ageny (Bandura, 2006), aspekter ved relasjoner (Drugli, 2012; Lysebo & Spurkeland, 2016), samt medvirkningsbegrepet i lys av tilrettelegging (Kristoffersen, 2006; Tveit, 2023) og alder/modenhet (Kristoffersen, 2006; Lansdown, 2005; Tveit, 2023; Woodhead, 2005). I tillegg vil styringsdokumenter og tidligere forskning belyse forskningens funn. Oppgavens konklusjon er at lærerne i større eller mindre grad arbeider bevisst med elevers medvirkning tilknyttet individuelle opplæringsplaner i begynneropplæringen, og de vektlegger spesielt et gjennomgående relasjonelt fokus. Videre består en stor del av deres konkrete arbeid tilknyttet medvirkning i denne konteksten av å arbeide for å tilrettelegge og skape rom for elevens medvirkning. Foresatte ses også som ressurser i dette arbeidet, og potensielle utfordringer ses i hovedsak å være elevens evne til å uttrykke seg.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleElevmedvirkning tilknyttet individuelle opplæringsplaner i begynneropplæringen
dc.typeMaster thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record