Voksne pårørende til ungdom med rus- og psykiske lidelser. En kvalitativ studie om hvordan voksne opplever å være pårørende til ungdom med ROP-lidelser

Abstract

Bakgrunn: Personer som står nært mennesker med rus- og psykiske lidelser opplever i stor grad å bli påvirket av situasjonen. Å være pårørende kan skape stor belastning og kan bidra til at den pårørende utvikler dårlig psykisk helse. Involvering og ivaretaking av pårørende er derfor noe som står i fokus hos helse- og sosialtjenestene. Likevel er det mange pårørende som ikke opplever å motta den hjelpen og støtten de trenger. Hensikten med denne studien er å få en bedre forståelse av pårørendes opplevelser av å stå nær ungdom med rus- og psykiske lidelser. Studien ønsker også å sette et større fokus på pårørende og styrke bevisstheten rundt denne gruppen, for å få et innblikk i hvilken hjelp og støtte de ønsker å motta.

Metode: Denne studien benytter seg av et kvalitativt forskningsdesign med en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Utvalget består av fem pårørende til ungdommer med rus- og psykiske lidelser, og de ble rekruttert via et behandlingssted og en pårørendeorganisasjon. Studien ble analysert ved bruk av en tematisk analyse inspirert av Braun og Clark. Videre ble resultatene drøftet opp mot teorien om salutogenese og opplevelse av sammenheng.

Resultater: De pårørende i denne studien opplevde å være i en vanskelig livssituasjon. Pårørenderollen førte til mange utfordringer, og mange av de pårørende opplevde en utvikling av dårligere psykisk og fysisk helse. Familieforholdene ble svekket, det påvirket arbeidssituasjonen og evnen til å være sosial ble dårlig. Informantene opplevde å motta liten hjelp og støtte av hjelpeapparat, og erfarte at det var vanskelig å få hjelp. Det som ble redningen for mange var deltakelse i pårørendegrupper og det å snakke med andre likesinnede.

Konklusjon: Studiens funn viser at det er store mangler i hjelpen hjelpeapparatet utøver og det skaper frustrasjon hos de pårørende. Funnene fremhever betydningen av å være deltakende i pårørendegrupper, og det å oppleve sosial støtte i de gruppene for å kunne ivareta seg selv og mobilisere egen styrke.

Nøkkelord: Voksne pårørende, ungdom, rusmisbruk, psykiske lidelser, salutogenese, opplevelse av sammenheng

Relatives experiences: A qualitative study of how adults experience being relatives of young people with substance abuse and mental disorders.

Background: People with a close relationship to others with substance abuse and mental disorders might develop poor mental health. The involvement and care of relatives is therefore something the health and social services focus on. There are many relatives that do not receive the help they need. The purpose of this study is to gain a better understanding of the relative’s experiences of being close to young people with substance abuse and mental disorders. The study also wants to give a better focus on relatives, in order to gain more information into what help and support they want to receive, and their experience of the support system.

Method: This study uses a qualitative research design with a phenomenological and hermeneutic approach. The study consists of five relatives of young people with substance abuse and mental disorders, and was recruited via a treatment center and a relative organization. The study was analyzed using a thematic analysis inspired by Braun and Clark. The theory of salutogenesis and sense of coherence have influenced further understanding of the material.

Results: The relatives in this study is living in a difficult life situation. Main findings showed that being a relative led to many challenges and an experience of poorer mental and physical health. Family relationships deteriorated, it affected their work situation and their social lives became negatively affected. The relatives experienced receiving little help and support from health- and social services, and experienced that it was difficult to get help.

Conclusion: The study's findings show that it is difficult to get help and support by the support system, and this creates frustration among the relatives. The findings highlight the importance of participating in support groups, and experiencing social support in those groups in order to look after oneself and mobilize one's own strength.

Keywords: Drug abuse, mental health problems, young adults, salutogenesis, sense of coherence