Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTveito, Torill
dc.contributor.authorKarter, Rikke Karoline
dc.date.accessioned2023-08-03T16:41:15Z
dc.date.available2023-08-03T16:41:15Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.usn:wiseflow:6850339:54806879
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3082532
dc.description.abstractBakgrunn: Turnus som arbeidstidsordning fører med seg flere utfordringer, først og fremst knyttet til fysiske påkjenninger, søvnforstyrrelser og arbeid på tidspunkter hvor mange andre har fri. Helsefremmende turnus er et relativt nytt begrep, og en organisering av arbeidstid med formål om å begrense uheldige konsekvenser av turnusarbeid. Prinsippene til helsefremmende turnus er basert på forskning og anbefalinger fra eksperter på området. Disse er først og fremst knyttet til utfordringer med søvn og hviletid, men også prinsippet om medvirkning rundt egen arbeidstid er inkludert. Hensikt: Hensikten med studien er å tilføre kunnskap om hvordan sykepleiere i tredelt turnus på sykehus opplever å arbeide i en helsefremmende turnusordning. Metode: For å kunne besvare problemsstillingen, har studien et kvalitativt forskningsdesign, hvor jeg som forsker har vært inspirert av et fenomenologisk vitenskapssyn. Datainnsamlingen ble utført via semistrukturerte individuelle intervjuer, og utvalget besto av sju kvinnelige sykepleiere fra det samme sykehuset, ved flere ulike avdelinger. Datamaterialet ble analysert i tråd med Braun og Clarke (2006) sin tematiske analyse, og analyseprosessen resulterte i tre temaer som har vært førende for oppgaven: autonomi, søvnforstyrrelser og balanse mellom arbeid og fritid. Funn: Funnene i studiene viste at det var uklart for informantene når den helsefremmende turnusordningen hadde startet. Sykepleierne opplevde stort sett å få sine ønsker knyttet til arbeidstiden oppfylt, uavhengig av om disse gikk på tvers av prinsippene for helsefremmende turnus. Av den grunn så de i stor grad på den helsefremmende turnusen som det samme som ønsketurnus. Ønskene gjenspeilte livssituasjonen informantene var i. Det ble også uttrykt tilfredshet med færre belastende vaktskifter, som er hovedintensjonen med den helsefremmende turnusen, men samtidig ble disse skiftene allikevel valgt om det bidro til mer sammenhengende fri, eller tid med familie og venner. Informantene var mer opptatt av «hva som er helsefremmende for meg», enn hva forskning påpeker som helsefremmende. Alternative løsninger på helgearbeid, som langvakter, og med det gjennomsnittlige arbeidshelg hver femte uke, ble trukket frem som positivt, og som en grunn til å ikke skifte arbeidssted. Konklusjon: I praksis er den helsefremmende turnusen ønsketurnus, fordi personlige ønsker, som går mot prinsippene for helsefremmende turnusen, hovedsakelig blir innfridd.
dc.description.abstractBackground: Shift work comes with several challenges, primarily related to stress, sleep disorders and working when most others have time-off. Health-promoting shift work is a new area of research, exploring ways of organising shift work to limit its adverse consequences. The principles of health-promoting shift work are based on research and recommendations from experts in the field. These are primarily linked to challenges connected to sleep and rest periods, but also to the principle of participation in the planning of own schedule. Purpose: To investigate how hospital nurses on a three-part shift plan experience working under a health-promoting shift work schedule. Method: This is a qualitative research study inspired by a phenomenological paradigm. Data was collected through the conduction of seven semi-structured individual interviews with female nurses, all working at the same hospital within different departments. The data was analysed using Braun & Clarke`s (2006) thematic analysis resulting in three emerging themes that are outlined and discusses in this thesis: autonomy, sleep disruption and work-life balance. Findings: It was unclear to the informants exactly when they transferred from their normal scheduling to health-promoting shift work-based scheduling. As their shifts request were mostly granted, regardless of how these requests interacted with other general principles of health-promoting shift work, the informants experienced the health-promoting shift work-bases schedule as like an individually tailored schedule. The request reflected the life situation of the informants. They were satisfied with fewer irregular shifts, which is the main intention of health-promoting shift work. At the same time, they chose irregular shifts if these contributed to more continuous time-off or promoted time with family and friends. The informants were more concerned with “what is health-promoting for me,” than with what is health-promoting according to research. Alternative solutions to current weekend shifts, such as longer shifts, which on average would prompt shifts every fifth week, was highlighted by the informants as positive, and a reason to remain in a workplace. Conclusion: In practice, the health-promoting shift work is a self-schedule, because personal requests go against the principles of the health-promoting shift plan and are usually granted by management.
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleJa takk til helsefremmende turnus - når det passer meg!
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel