«Ååååh, matte... det er litt sånn, slitsomt» - En kvalitativ studie av hvordan elever opplever motivasjon i arbeid med matematikk

Abstract

Hensikten i vår masteroppgave er å få en dypere innsikt og en rikere forståelse over hvordan elever opplever motivasjon i matematikk, og å få et innblikk i hva som kan påvirker motivasjon i positiv eller negativ forstand. Vi har derfor valgt å undersøke følgende problemstilling:

Hvilke aspekter ved motivasjon opplever et utvalg 10.klasseelever i arbeid med en oppgave inspirert av et undersøkelseslandskap, og hvilken betydning har disse aspektene i elevenes erfaringer i matematikkfaget?

I arbeidet med å svare på problemstillingen har vi benyttet en kvalitativ metode med en casestudie. Vi valgte å samle inn et omfattende datamateriale, med både fritekster, observasjon av hvordan elevene arbeidet med en LIST-oppgave vi utviklet for dette prosjektet og individuelle intervju. På tvers av datamateriale har vi gjennomgående hatt fokus på fenomenet motivasjon. I tillegg til å knytte motivasjon til LIST oppgaven, fant vi det nødvendig å undersøke hva elevene forteller om hvordan de opplever matematikkfaget til vanlig. Vi gjorde dette for å få en bedre forståelse av hvordan de opplever ulike former for matematikkundervisning. På denne måten kunne vi få et innblikk i hvordan de opplever motivasjon i arbeidet med LIST-oppgaven i forhold til i faget til vanlig. Vi har redegjort for flere motivasjonsteorier i vår studie. Vi har gått i dybden på Stipek et al (1998) sine fem motivasjonsvariabler i matematikk, Ryan og Deci (2017) sine psykologiske behov i selvbestemmelsesteorien, og Ryan og Deci (2000) sin organismiske integreringsteori med reguleringer av motivasjon. For å knytte Ryan og Deci (2000;2017) til et matematikkdidaktisk perspektiv har Markku S. Hannula og Kjersti Wæge sin forskning om motivasjon i matematikk vært spesielt viktig i dannelsen av vårt teoretiske rammeverk. Vi har også redegjort for mestring og målorientering og sett dette i sammenheng med både motivasjonsvariablene og de to andre motivasjonsteoriene. Konteksten vi undersøker motivasjon i er lagt til utforskende matematikk og er innenfor Skovsmose (2001) sitt undersøkelseslandskap og LIST-oppgaver.

I oppgaven vår vil vi presentere en analyse og diskusjon av hvilke aspekter ved motivasjon som kommer til uttrykk for Katrine, Frida, Lisa og Anne når de jobber med LIST-oppgaven og også hvordan de utrykker sin motivasjon om sitt arbeid med matematikkfaget til vanlig. I tillegg til å se på hvilke aspekter som kommer til utrykk har vi også diskutert betydningen av dem. Selv om oppgaven er begrenset, har disse fire jentene gitt oss en beriket forståelse for fenomenet, og vi viser at motivasjon reguleres svært ulikt hos de fire jentene og at det stadig er i endring. Samtidig som motivasjonen reguleres ulikt ser vi også flere likheter i deres opplevelse av faget og hva som kreves for at de skal motiveres i matematikk.

Gjennom deres unike historier viser vi at motivasjon, som teorien også vil vise, er svært komplekst og nyansert. Vi har vist at de fire jentene ikke er enten motiverte eller ikke motiverte i matematikk, og for oss er det viktig å vise forsiktighet i å generalisere elever som enten motiverte for eller ikke motiverte for faget. Aspektene vi har undersøkt viser seg å i stor grad være avgjørende for elevenes opplevde motivasjon, og i den forbindelse vil det som matematikklærere være viktig å både ta og få anledning til å forstå elevers motivasjon i et mer nyansert perspektiv en enten eller.

The purposes in our master thesis is to gain a deeper insight and a richer understanding of how pupils experience motivation in mathematics, and to gain an insight into what affects motivation in a positive or negative manner. This considered, we will investigate the following research question:

What aspects of motivation do a selection of 10th graders experience when working with a task inspired by a landscape of investigation, and what significance do these aspects have in the pupils’ experiences in mathematics?

In the process of answering the research question, we used a qualitative method with a case study. We chose to collect extensive data, which contained student texts, observation of the students while they solved a LIST- assignment we developed for this project and individual interviews. In the collection of the data, we have consistently focused on the phenomenon of motivation. In addition to to link motivation to the LIST-task, it was necessary to do research on how the pupils normally experience mathematics. We did this to gain a better understanding of how they experience different forms of mathematics teaching. Based on this, we could get an insight into how they experience motivation in working with the LIST -task compared to general tasks in the subject in general. We have explained different theories on motivation in our study. We explained Stipek et als’ (1998) five motivational variables in mathematics, Ryan and Decis’ (2017) psychological needs in self- determination theory, and Ryan and Decis’ (2000) organismic integration theory with different regulations of motivation. To link Ryan and Deci (2000;2017) to a mathematics didactic perspective, Markku S. Hannula and Kjersti Wæges’ research on motivation in mathematics has been particularly important in the construction of our theoretical framework. We also explained mastery and goal orientation and the coherence with the motivation variables and the other two motivational theories. The context in which we examine motivation is added to exploratory mathematics and is within Skovsmoses ́ (2001) landscape of investigation and LIST-tasks.

In our thesis, we will present an analysis and discussion of which aspects of motivation are expressed by Katrine, Frida, Lisa and Anne as they explore the LIST-task and also how they express their motivation about their work with the mathematics subject in general. In addition to looking at which aspects are expressed, we have also discussed their significance. Although our thesis is limited, these four girls have given us an enriched understanding of the phenomenon, and we enlighten that motivation is regulated very differently in the four girls and that it is constantly changing. While motivation is regulated differently, we also see several similarities in their experience of mathematics and what is required for them to be motivated in the subject.

Through their unique stories, we show that motivation, as the theory also will show, is very complex and nuanced. We have shown that the four girls neither are motivated nor not motivated in the subject mathematic, and we find it important to be careful in generalizing pupils as neither motivated nor not motivated. The aspects we have examined turn out to be largely decisive for the pupils' perceived motivation, and therefore it will be important as mathematics teachers to both take and be given the opportunity to understand pupils' motivation in a more nuanced perspective than either nor.