| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven er å bidra med innsikt i hvorvidt det i nye lærebøker i samfunnsfag vies plass til perspektiver som speiler samfunnets reelle mangfold, samt i hvilken grad bøkenes fremstillinger inviterer alle elever til å oppleve seg selv og sin kultur, bakgrunn og identitet anerkjent og representert. Lærebøker har fremdeles en sentral plass i samfunnsfaget, og er av stor betydning for hvilke samfunnsforståelser elever tar steget ut i verden med. Skolens lærebøker er slik sett ikke bare et aktuelt, men også et særlig viktig, materiale å forske på, for å oppnå innsikt i hvilke samfunnsperspektiver som formidles i skolen i dag. Skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer verdier som likeverd og likestilling, og samtidig ta hensyn til mangfoldet av elever samt legge til rette for at alle opplever tilhørighet i både skole og samfunn. Samtidig viser tidligere og eksisterende forskning på lærebøker at bøkenes fremstillinger i betydelig grad reproduserer normative diskurser og autoriserte samfunnsbilder, som tilslører maktforhold og diskriminerende prosesser og praksiser.
Med utgangspunkt i en poststrukturalistisk og postkolonial inngang til den kvalitative forskningsmetoden kritisk diskursanalyse, søker jeg i denne oppgaven å besvare problemstillingen: Hvordan kommer ulike perspektiver til uttrykk gjennom representasjonene av mangfold og likestilling i et utvalg nye lærebøker i samfunnsfag for ungdomstrinnet? Mitt bidrag er forankret i den kritiske forskningstradisjonen, som blant annet drives av et ønske om å avdekke maktforhold og urettferdighet i samfunnet, og å bidra til å endre disse forholdene. Oppgavens analysemateriale består av seks lærebøker totalt, utgitt av forlagene Aschehoug og Gyldendal, der samtlige bøker er utgitt etter fagfornyelsen. Aschehougs Arena består av tre bøker, og Gyldendals Relevans består av tre bøker.
Ved å anvende kritisk diskursanalyse som metode for denne masteroppgaven fikk jeg muligheten til å gå dypt i å forsøke å forstå meningsinnholdet i lærebøkene. Funn tilknyttet det ene læreboksettet bekrefter på mange måter tidligere forskningsarbeider, som peker på at lærebøker har en vei igjen å gå dersom et ideal om å bidra på veien mot å utvikle rettferdighetsorienterte medborgere skal styre opplæringen, mens analytiske implikasjoner fra det andre læreboksettet i denne sammenhengen fungerer som et friskt pust – dette selv om analysematerialets eksplisitte verdier begge er i overensstemmelse med verdiene i den overordnede delen av læreplanen. Oppgaven impliserer at det andre læreboksettet kan stå som et godt eksempel på hvordan opplæringens verdigrunnlag bør imøtekommes i kombinasjon med at dynamiske og kritiske perspektiver ivaretas og videreformidles, dersom målet er å støtte opp under en endringsskapende og rettferdighetsorientert utvikling som kan fremme økt sosial rettferdighet og likeverd. | |
