| dc.description.abstract | Målet med studien har vært å undersøke hvordan man som skoleleder kan legge til rette for lærernes videreutvikling av praktiseringen av folkehelse og livsmestring i egen undervisning. Studien tar utgangspunkt i en aksjonslæringsprosess jeg har utført på egen skole. Formålet med studien er å kunne presentere noen tanker om hvordan ulike lærere og elever har erfart prosessen, og å få en dypere forståelse av hvordan de ulike lærerne opplever aksjonslæring som strategi for skoleutvikling. På bakgrunn av dette er problemstillingen min;
Hvordan kan skoleledere bruke aksjonslæring som strategi for å videreutvikle skolens praktisering av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring?
Aksjonslæringen startet med en planleggingsperiode hvor lærerne planla ulike tiltak i egen undervisning. Deretter startet vi en fokusperiode på skolen, hvor alle lærerne skulle forsøke å implementere livsmestring som et overordnet tema i undervisningen sin. Til slutt ble perioden avsluttet med evaluering av perioden og erfaringsdeling. For å undersøke lærernes og elevenes erfaringer med aksjonslæringen, og dermed finne svar på problemstillingen min, har jeg gjennomført kvalitative intervjuer med fire lærere og tre elever før og etter fokusperioden. Studien har en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming.
Gjennom den tematiske analysen kom jeg frem til flere funn som kan besvare problemstillingen min. Jeg fant funn som viser at det kan være utfordrende å definere livsmestring, da informantene forklarer begrepet på ulike måter. Videre peker lærerne på at aksjonslæringen har gjort det lettere for dem å utføre undervisningsopplegg som har trivsel og psykisk helse i fokus. Samtlige trekker også frem at aksjonslæringen har bidratt til økt refleksjon rundt temaet, og en avgrenset fokusperiode har skapt en etterlengtet struktur. Elevene trekker frem de sosiale dagene som spesielt vellykket, men gir samtidig uttrykk for at de ikke har merket så mye forskjell på undervisningen. Dette belyser et sentralt funn ved studien; spenningen mellom fagintegrasjon og fagkonsentrasjon. Både lærere og elever fremhever at det kan være vanskelig å få tak i forholdet mellom begrepet livsmestring slik det fremtrer som konkrete kompetansemål, og som tverrfaglig tema i overordnet del. Aksjonslæring trekkes frem som en gunstig strategi for utviklingsarbeid, men det fordrer at de involverte er aktive og bidrar til prosessen. Ledelsen beskrives som viktige tilretteleggere av rom og tid i utviklingsarbeid, og lærerne påpeker også at tillit fra ledelsen gir motivasjon i eget utviklingsarbeid. Funn i studien viser også at det kan være ulik oppfattelse blant lærerne i henhold til aksjonslæringens relevans og innhold. | |
