Show simple item record

dc.contributor.advisorEngh, Jone
dc.contributor.authorEbrahim, Dilan
dc.contributor.authorBendu, Jonathan Barabin
dc.date.accessioned2023-07-08T16:41:56Z
dc.date.available2023-07-08T16:41:56Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.usn:wiseflow:6858112:55032441
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3077333
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractFormålet med denne avhandlingen er å undersøke hvordan revisorer håndhever kravene i gjeldende lovverk og revisjonsstandarder for å avdekke hvitvasking, og eventuelle svakheter knyttet til dette. Vi vil videre undersøke hvilken påvirkningskraft myndighetenes tiltakskrav har på revisorer og om revisorer overholder lover og krav som rapporteringspliktig. I denne avhandlingen fokuserer vi på hvitvasking, som er en form for økonomisk kriminalitet der ulovlige midler forsøkes skjult ved å gi dem en tilsynelatende lovlig opprinnelse. Dette er et globalt samfunnsproblem som er en trussel for vårt velfungerende næringsliv og det kan også true de grunnleggende verdier vår velferdsstat er bygget på. Derfor har revisorer har en sentral rolle i bekjempelsen av denne kriminaliteten, fordi de er ansvarlige for å gjennomføre revisjon- og regnskapskontroller som kan avdekke slike skjulte midler. Tidligere forskning og medieoppslag gir inntrykk av at revisorer avdekker hvitvasking i liten grad, og da reiser spørsmålet om hvorfor dette er tilfelle. Finanstilsynets tilsyn av ulike revisjonsselskaper antyder at svak ledelsesoppmerksomhet og undervurdering av risikoen til kunder, har ført til at revisjonsforetakene ikke integrerer arbeidet mot hvitvasking i sin risikostyring og kontrollstruktur. Dette kan skyldes uklarheter i lovverket, manglende kunnskap og ressurser hos enkelte revisjonsforetak. Avhandlingen har et utvalg på seks informanter som besitter tilstrekkelig med kunnskap om temaet. Informasjonen fra informantene er samlet inn via dybdeintervjuer der en intervjuguide ble sendt på forhånd for å gi informantene mulighet til å forberede seg. Formålet med dybdeintervjuene var å få en dypere forståelse av hvordan tiltakskavene påvirker revisorer i deres utførelse av revisjon. Basert på resultatene fra intervjuene kan det konkluderes med at informantene vurderer behovet for en mer tydelig veiledning til hvitvaskingsloven, kan føre til en forbedret revisjonsutøvelse med tanke på å avdekke hvitvasking i større grad. Det synes å være en oppfatning blant informantene om at regelverket ikke alltid er tilpasset deres praksis, og at tiltakskravene kan ha en negativ påvirkningskraft. For å løse denne utfordringen, er det nødvendig at myndigheter og revisjonbransjen samarbeider tett for å utarbeide veiledning som passer best til revisjonsutøvelsen. Analysen indikerer at tiltakskravene kan ha en negativ påvirkning på revisorer som rapporteringspliktige. Informantene påpekte at det er tilfeller hvor noen revisorer mangler nødvendig juridisk forståelse som kreves for å kunne tolke regelverket på en tilfredsstillende måte. Derfor kan feil ved praktisering av reglene fremkomme som følge av revisors mistolkning.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleAvdekking av hvitvasking i revisjonsbransjen
dc.typeMaster thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record