Utdanningsvalg - diamanten i skolen. Karrierekompetanse og karrierelæring i ungdomsskolen
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3076286Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne oppgaven beskriver et forskningsprosjekt utført i ungdomsskolen på 10.trinn i faget utdanningsvalg. Formålet med oppgaven er å utvikle et undervisningsopplegg med vekt på bruk av karrierehistorier. Dette er tenkt å gi elevene økt karrierekompetanse og samtidig sette karrierelæringsteori på dagsorden i karriereveiledningen i ungdomsskolen. Det er benyttet en såkalt metodetriangulering, altså en kombinasjon av to forskningsmetoder; aksjonsforskning og deltagende observasjon. Funnene er dokumentert i loggskriving og feltnotater, og all dokumentasjon er anonymisert ved å ikke bruke personbeskrivelser. Problemstillingen tar for seg begreper som karrierelæring, karriere, utdanning og fremtid, og har som overordnet mål å styrke elevers karrierekompetanse ved å legge til rette for karrierelæring gjennom arbeid med karrierehistorier.
Det teoretiske perspektivet og rammen rundt oppgaven er det frigjørende og sosialkognitive, med et ønske om å styrke elevers kritiske bevissthet til egen og andres karrierelæring. I tillegg legges til grunn et karriereteoretisk perspektiv fra forskningsfeltet Career management skills med karrierelæringsteorien DOTS, utarbeidet av Bill Law og Antony Watts. Fra nasjonalt hold er Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning tatt med i arbeidet med undervisningsopplegget, med sine fem kompetanseområder.
Funn fra aksjonsforskning og deltagende observasjon viser at elevene i stor grad er mottakelig for å lytte til karrierehistorier, og får utbytte av det de hører når de skal i gang med egen karrierelæringsprosess. Særlig utbytte får elevene av undervisningsopplegget når de aktiviseres og selv skal samle inn karrierehistorier som legges frem for klassen. Funn fra loggskriving viser at elevene er kjent med mange av de nevnte begrepene, og viser en kritisk bevissthet til dette. De forteller noe om bevissthet rundt eget ansvar i sin karrierelæring og stor grad av autonomitet.
Selve aksjonsforskningen var tenkt å inkludere flere medforskere enn det endte med, og dette tas med i drøftingen under refleksjon rundt hvordan man kan jobbe med helhetlig karriereveiledning på den enkelte skole med en tanke om at dette skal være hele skolens ansvar.