| dc.description.abstract | I denne avhandlingen har jeg tatt for meg temaet karriereveiledning i høyere utdanning i Norge, og har valgt å gjøre en kritisk diskursanalyse ved bruk av metoden «What’s the problem represented to be?» av Carol Bacchi (Bacchi, 2009). Jeg har valgt den offentlige utredningen NOU2016:7 Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn som policy, nærmere bestemt kapittel 10.5-10.7 som omhandler utvalgets anbefalinger om karriereveiledning ved høyskoler og universiteter (NOU 2016:7). Jeg har analysert anbefalingene for karriereveiledning i høyere utdanning for å se hvilken argumentasjon som er brukt, og for å se hvilke spenninger som har kommet til uttrykk. WPR-tilnærmingen skal bevisstgjøre oss på hvordan vi styres, og fungerer både som teori, metode og analyseverktøy. I følge Bacchis poststrukturelle utgangspunkt styres vi gjennom problematiseringer, ikke policyer - og vi må derfor studere problematiseringene og ikke det som hevdes å være «problemet» (Bacchi, 2012). Med dette mener hun at det er snakk om indirekte påvirkninger, der staten er en viktig brikke. Hun har utviklet WPR-tilnærmingen med inspirasjon av Michel Foucaults teorier om makt. Foucaults teori går ut på at makt styrer kunnskapen. Makten er over språket, over måten å uttrykke seg på - over diskursen (Thurén, 2009). Annen teori jeg har latt meg inspirere av er Ronald G. Sultanas teori om diskurs. Han har identifisert tre grunnleggende diskurser om karriereveiledning som virker inn på politikk og praksis. Disse har han delt inn i samfunnsøkonomisk effektivitet/teknokratisk tilnærming, utviklingsrettet/humanistisk diskurs og sosialrekonstruksjonistisk/frigjørende diskurs. Karriereveiledning i høyere utdanning er ikke lovpålagt, og norske studenters tilgang til karriereveiledning ved institusjonene varierer sterkt. Ved bruk av WPR- tilnærmingen til kritisk diskursanalyse har jeg derfor forsket på hvordan det argumenteres for karriereveiledning i høyere utdanning i et dokument som påvirker dagens karriereveiledningsfelt. I analysen fremkom det flere funn, og disse funnene/ problemrepresentasjonene kom til uttrykk på tre nivåer; Kunnskapsdepartement – Sektor – Studenter. Jeg har lagt vekt på funn som belyser problemstillingen min, og har avdekket to «spor» i anbefalingene som på den ene siden dreier seg om lik tilgang til karriereveiledning i høyere utdanning for norske studenter, samt argumentasjon for egen karriereveiledningsprofesjon på den andre. Til tross for klare anbefalinger fra karriereveiledningsfeltet er tjenesten prioritert bort ved flere utdanningsinstitusjoner etter at policyen ble utgitt i 2016. Med utgangspunkt i argumentasjonen har analysen fått frem at et være eller ikke være for karriereveiledning ved høyere utdanning i Norge i fremtiden avhenger av videre forskning innen feltet. | |
