Gutter på rideskole

Abstract

Denne masteravhandlingen ønsker å undersøke unge menns underrepresentasjon i norske rideskoler. Kjønnsubalanse er noe man finner innenfor mange idretter, men den man finner innenfor ridning, kan man si er paradoksal og overraskende. Om man ser på historien er det menn som har dominert denne arenaen i Vest-Europa i flere hundre år. Dette synes jeg gjør denne undersøkelsen ekstra spennende og interessant, i tillegg til at det er forsket relativt lite på dette temaet. Problemstillingen er: Hvorfor er det langt færre gutter enn jenter på rideskoler i Norge? Hva kan rideskolene eventuelt gjøre for å få flere gutter?

For å besvare denne problemstillingen har jeg valgt å gjøre en kvalitativ studie. Empirien baserer seg i hovedsak på seks intervjuer med meninger, holdninger og refleksjoner fra unge menn som rir eller har ridd tidligere. I tillegg intervjuet jeg trener og proff feltrittsrytter Hans Bauer, og foretok meg noe deltakende observasjon av guttene sine ridetimer. Den teoretiske rammen for denne undersøkelsen er et kjønnsteoretisk perspektiv, hvor fokuset er på det kulturskapte kjønn, altså genus. Jeg har valgt å anvende fire ulike teorier, men baserer meg mest på maskulinitetsforskningen til Raewyn Connell (2005) og Michael Kimmel (1996). I tillegg bruker jeg teorien om habitus av Pierre Bourdieu (1995), og teori om idrett og maskulinitet av Gerd von der Lippe (2010). Prosjektet baserer seg på et fenomenologisk perspektiv med hermeneutisk analyse, noe som bidrar til å undersøke fenomenet dypere, og få bedre innsikt i det informantene forteller om.

I denne studien viser det seg at det er spesielt fire områder, som kan bidra til å forstå hvorfor det er få gutter på rideskoler i Norge. Det ene er at dagens rideskoler har aktiviteter i stallen og på ridetimene, som ser ut til å interessere flere jenter enn gutter. Det andre er at guttene savner å ri med flere gutter på ridetimene sine. Mens det tredje er at ulike kanaler for rekruttering viser seg å være begrenset. Alle guttene har begynt å ri på grunn av familien. Og det fjerde er at gutter og menn ser ut til å leve med en for lite fleksibel mal, for hva det vil si å være en mann. De ser ut til å bli påvirket av et maskulinitetsideal, der den «ekte» mann skal ha tradisjonelle maskuline egenskaper og verdier. Noe som gjør at de forventes å drive med idretter, hvor de kan vise sider som er tradisjonelt maskuline, som for eksempel det å være sterk og rask.

This master's thesis will research how young men are underrepresented in Norwegian riding schools. The imbalance between the genders is something we find amongst many sports, but the one we find within the equestrian sport is paradoxical and surprising. If we look at the historical context, men have dominated this arena in Western Europe for several hundred years. This is what I think makes this research more interesting and exciting, also considering how little research has been done on this. The thesis statement is: Why are there far fewer boys than girls at riding schools in Norway? What can the riding schools do to get more male students?

To answer this thesis, I have chosen to do a qualitative study. The data is based on six interviews with opinions, attitudes, and reflections from young male riders who are active or have previously been active in the sport. I have also interviewed tutor and professional eventing equestrian Hans Bauer, and I actively participated in and observed the boys riding lessons. The theoretical framework for this research is a gender theoretical perspective focusing on the culturally constructed gender. I have chosen to use four theories, but mainly I focus on the masculinity research done by Raewyn Connell (2005) and Michael Kimmel (1995). In addition, I am using the theory of habitus by Pierre Bourdieu (1995) and the theory of sports and masculinity by Gerd von der Lippe (2010). The project is based on the phenomenological perspective with hermeneutic analysis, which contributes to researching the phenomenon deeper and getting a better understanding of what the informants have shared.

This study shows that there are four areas in particular which can help us understand why there are fewer boys in riding schools in Norway. Firstly, the current riding schools have activities at the stables and at the lessons which interest more girls than boys. Secondly, boys want to have other students of their gender when partaking in riding lessons. Thirdly, the different mediums for recruiting students are limited. All the boys have been introduced to horse riding by their families. And the fourth and final point, boys and men seem to live with a limited idea of what it means to be a man. They seem to be influenced by masculine identity ideals where the “real” man has traditional masculine qualities and values. Something that contributes to them being expected to participate in sports where traditional masculine qualities like being fast and strong are required.