| dc.description.abstract | Frafall i videregående skole kom for alvor på dagsorden, både sosialt og politisk, da videregående skole ble en rett for alle som hadde fullført grunnskolen ved innføringen av Reform 94. Det finnes omfattende nasjonal og internasjonal forskning som viser til individuelle og samfunnsmessige årsaker til og konsekvenser av frafall. Individet skaper seg selv i samspill med omgivelsene. I dagens individualiserte og kompetansepregede samfunn ligger det høye krav til kvalifisering. For mange er det utfordrende å skaffe arbeid uten formell utdanning. Frafall kan dermed redusere ungdoms muligheter for å nå sitt potensial. Formålet med denne studien er derfor å undersøke sammenhengen mellom videregåendeelevers framtids- og frafallstanker, og om sammenhengen varierer med mestringstro og sosial støtte. Ved å undersøke videregåendeelevers planer etter videregående og deres tanker om å slutte på skolen kan man utvide kunnskapen om hvilke faktorer som påvirker videregåendeelevers frafallsprosess. Studien etterspør følgende:
Hvilken sammenheng er det mellom framtidsplaner og frafallstanker blant elever i norske videregående skoler?
Basert på eksisterende forskning og teoretiske rammeverk operasjonaliseres problemstillingen i hypoteser:
H1: Videregåendeelever med planer om videre utdanning har høyere odds for å ikke tenke på å slutte på skolen, sammenliknet med elever som ikke planlegger videre utdanning (spesifikt sammenliknet med de som ikke vet hva de skal).
H2: Sammenhengen mellom framtidsplaner og tanker om å slutte på skolen avhenger av mestringstro.
H3: Sammenhengen mellom framtidsplaner og tanker om å slutte på skolen avhenger av grad av opplevd sosial støtte fra foreldre, venner og lærere.
Jeg har brukt Statistical Package for Social Sciences (SPSS) og analysert data fra Ungdata 2017. Gjennom ordinal logistisk regresjon har jeg funnet at videregåendeelevers framtids- og frafallstanker har en sammenheng. Sammenheng reduseres noe etter kontroll for sosiodemografiske faktorer. Sammenhengen avhenger verken av mestringstro eller sosial støtte. Derimot har mestringstro en effekt på videregåendeelevers frafallstanker og reduserer oddsen for å ofte tenke på å slutte på skolen. Sosial støtte har i denne studien vist en ikke-signifikant effekt på videregåendeelevers frafallstanker. Funnene er drøftet gjennom tre teoretiske rammeverk. Determinantene for frafall er nokså like determinantene for helse. Jeg har prøvd å forstå funnene i lys av en helsefremmende frafallsmodell inspirert av et helsefremmende rammeverk og en konseptuell modell for frafall, mestringstroteori og kapitalteori.
Funnene indikerer at tiltak rettet mot frafallsintensjoner i videregående skole må rettes mot hele individet (inkludert konteksten der individet lever sitt liv). Helsefremmende tiltak som trekker inn individuelle og institusjonelle faktorer fra vurdering til implementering, er nødvendig. Skolens mandat er å bringe frem modne og selvstendige individer med kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig for dem å mestre livet. Intervensjoner som reduserer frafallsintensjoner og styrker framtidsorientering blant videregåendeelever kan gjøre ungdom bedre rustet til å gjøre veloverveide valg om hva de ønsker å gjøre og hvilke konsekvenser valgene de tar kan ha for deres framtid. Det kan redusere frafall og samtidig fremme sosial rettferd, sosial likhet og helse i befolkningen. Denne studien diskuterer funn, implikasjoner for helsefremmende arbeid og ytterlige forskningsbehov. | |
| dc.description.abstract | High school dropout in Norway became a matter of increased social and political concern with the implementation of Reform 94. With the reform, high school became a right for everyone who had completed primary school. There is extensive national and international research examining individual and societal factors influencing high school dropout, and the consequences of dropout. Young people live in a individualized society. The individual creates itself in interaction with the environment. There are high requirements for qualification. For many, finding work without formal education is challenging. Dropout can thus reduce young people's opportunities for reaching their potential. The purpose of this study is therefore to investigate the relationship between high school students' future ambitions and their dropout intentions, and whether this relationship varies by mastery and social support. Examining high school students' plans after high school and their dropout intentions will contribute to increased knowledge about the factors that influence potential dropout in high school. The research question of this study is:
What association is there between the future plans and the dropout intentions of students in Norwegian high schools?
Based on existing research and theoretical frameworks, the research question is operationalized in the following hypothesis:
H1: High school students who plan to pursue further education have higher odds of not thinking about leaving school compared to students who do not plan for further education (specifically, students who do not know what they want to do after high school).
H2: The relationship between future plans and dropout intentions depends on mastery.
H3: The relationship between future plans and dropout intentions depends on the degree of perceived social support from parents, friends, and teachers.
I have used the Statistical Package for Social Sciences (SPSS) and analyzed data from Ungdata 2017. Through ordinal logistic regression, I have found a relationship between high school students' future ambitions and their dropout intentions. The relationship is somewhat reduced after controlling for sociodemographic factors. However, the relationship does not depend on self-efficacy or social support. On the other hand, self-efficacy influences high school students' dropout intentions and reduces the odds of often thinking about leaving school. In this study, social support did not have a significant effect on high school students' dropout intentions. I have applied a health-promoting framework, and a conceptual model for dropout, self-efficacy theory, and capital theory to understand the results.
The findings indicate that measures aimed at addressing dropout intentions in high school should be applied with the whole individual (including context of his/her life) in mend. Health promotion initiatives that take individual and institutional factors into account, from assessment to implementation, are needed. The school's mandate is to help nurture mature and independent individuals who have the needed knowledge, skills, and attitudes to enable them to master life. Interventions aimed at minimizing dropout intentions and promoting healthy life choices among high school students can help them mature into individuals who can make rational decisions regarding their future. This can help reduce dropout and thereby promote social equity, equality, and health in the population. This study addresses the findings, and discusses implications for health promotion and further research. | |