Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorGustavsen, Trond Stølen
dc.contributor.authorStøvern, Gunnar
dc.contributor.authorSolberg, Linn-Cecilie
dc.date.accessioned2022-08-30T16:42:01Z
dc.date.available2022-08-30T16:42:01Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.usn:wiseflow:6607915:50681330
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3014487
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractDenne masteroppgaven omhandler evnerike elever og hvilke tilpasningsmetoder som kan gjøres for å ivareta denne elevgruppen, i matematikk. Studien tar også for seg overgangen fra barneskole til ungdomsskole, og hvilke faktorer det er viktig å ta hensyn til i denne prosessen i forhold til evnerike elever. Målet er å få frem våre fire informanters kunnskap om tilpasninger, og deres erfaring med evnerike elever i henhold til identifisering og overgang. Masteroppgavens problemstilling er; Tilpasset opplæring for evnerike elever i matematikk, og elevgruppens ivaretakelse i overgangen til ungdomsskole. I teorikapittelet har vi definert flere begreper som blir brukt for å omtale elevgruppen. Videre legger vi frem ulike metoder for å identifisere evnerike elever i matematikk, og ulike måter man kan tilpasse undervisningen på. Vi redegjør for forskning som omhandler kjennetegn ved evnerike elever, tilpasningsmetoder og ivaretakelse av evnerike elever i overgangen fra barneskole til ungdomsskole. Gjennom datainnsamlingen fra fire informanter, plasserer vi deres kjennetegn på evnerike elever i modellen til Joseph Renzulli (2012), The Three Ring Conception of Giftedness. Denne modellen deler egenskapene til evnerike elever inn i tre kategorier; over gjennomsnittlige evner, oppgaveengasjement og kreativitet. Uttalelsene til informantene som omhandler tilpasningsmetoder ble kategorisert i tre deler; berikelse, akselerasjon og nivådeling. Disse uttalelsene ble i drøftingskapittelet sett opp mot teori og tidligere forskning som det er gjort rede for i oppgaven. Vi konkluderer med at våre fire informanter har god kunnskap om evnerike elever, og tilpasninger som kan gjøres for å ivareta deres faglige behov i matematikk. Det er ulikt hvilke undervisningsmetoder våre informanter har best erfaring med. Berikelse viser seg å være en undervisningsmetode som bevarer klassefellesskapet, det trengs få lærerressurser fordi det kan gjennomføres i klasserommet, og kan utføres ved bruk av åpne, rike og problemløsningsoppgaver. Akselerasjon krever ifølge våre informanter tettere oppfølging, og deres erfaring er at det fungerer best i små grupper med tett oppfølging. Nivådeling, som går ut på at elevene blir delt inn i grupper ut ifra deres faglige nivå, er mindre brukt blant våre informanter. Noen bruker nivådelte grupper i klasserommet, mens andre forteller at nivådeling over tid ikke er lov, og at det derav er utelukket. Når det gjelder overgangen fra barne- til ungdomsskole for evnerike elever, konkluderer vi med at det er særlig viktig at denne perioden oppleves som trygg for disse elevene. Det er viktig at de blir ivaretatt og raskt får de tilpasningene de har behov for, dette vil fremme positive holdninger og bidra til elevens videre utvikling av matematiske ferdigheter (Attard, 2010, s. 53-54).
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleTilpasset opplæring for evnerike elever i matematikk, og elevgruppens ivaretakelse i overgangen til ungdomsskolen
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel