Show simple item record

dc.contributor.advisorEvenshaug, Trude
dc.contributor.authorGrøtterud, Ida
dc.date.accessioned2022-08-11T16:42:39Z
dc.date.available2022-08-11T16:42:39Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.usn:wiseflow:6603882:50740544
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3011409
dc.description.abstractDenne avhandlingen undersøker sammenhengen mellom skolens læreplan og skolens formål, slik formålsparagrafen for skolen omtaler (Opplæringslova, 1998, § 1- 1). Jeg har gjennom å se på styringsfilosofien New Public Management og hvordan mål- og resultatstyring har sitt utspring i en slik styringsform, undersøkt målstyringens påvirkning på skolens læreplaner. Ved hjelp av problemstillingen: «Kan en innholdsorientert læreplan i større grad enn en endemålsorientert, bidra til å virkeliggjøre skolens formål?» har jeg forsøkt å argumentere for, gjennom å benytte pedagogisk-filosofiske teorier, at en innholdsorientert læreplan i større grad enn en endemålsorientert vil kunne bidra til å realisere skolens formål. Oppgaven er forankret i en hermeneutisk vitenskapsteoretisk tradisjon. I oppgaven presenterer jeg en tanke om at et skifte fra en endemålsorientert læreplan til en innholdsorientert læreplan gir skolen mulighet til å «skifte retning» fra kompetanse til danning, og i større grad virkeliggjøre skolens formål slik skissert i formålsparagrafen (Opplæringslova, 1998, § 1- 1). Jeg argumenterer for at Klafkis kategoriale danningsbegrep (Klafki, 2001, s. 199-200) vil kunne benyttes som fundament for en innholdsorientert læreplan, da denne danningsteorien vektlegger verdien av å åpne verden for eleven, samt å åpne eleven for verden (Klafki, 2001, s. 193). Ved å «konfrontere» kompetanse med danning ved hjelp av innholdsorientering kan skolen kanskje i større grad forberede elevene på å ta ansvar for vår felles verden, som Arendt (2006, s. 13-14) hevder er selve formålet med utdanning. I tillegg argumenterer jeg for at en innholdsorientert læreplan i større grad vektlegger fellesskapsdimensjonen slik formålsparagrafen skisserer, ved at den gir rom for «utdanning som innvielse» i et felles innhold av verdi (Peters, 1992). Jeg hevder at en innholdsorientert læreplan vil harmonere bedre med Biesta (2021) sin beskrivelse av elev-subjektet som kunsten å «eksistere i verden uten å se på seg selv som verdens midtpunkt, opprinnelse eller grunnlag» (Biesta, 2021, s. 29). Avslutningsvis argumenterer jeg for at å løfte fram et innhold av verdi vil kunne motvirke individualisering av utdanning som målstyring kan føre til, i tillegg til at det vil bidra til at elevene har innsikt i samfunnets kompleksitet og dets utfordringer, slik at de er rustet til å ta vare på vår felles verden i fremtiden.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleFra endemålsorientert til innholdsorientert læreplan - et skifte fra kompetanse til danning? En undersøkelse av forholdet mellom skolens læreplan og formål
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record