| dc.description.abstract | Yrkesfaglig fordypning (YFF) er et praktisk fag som er obligatorisk for alle yrkesfagelever. Formålet med faget er at elevene skal få oppleve realistiske arbeidssituasjoner og bli trygge på videre karrierevalg (Forskrift om yrkesfaglig fordypning, 2020). Samtidig viser forskning at faget har et uutnyttet potensial (Kunnskapsdepartementet, 2021; Lier, 2017; Nyen & Tønder, 2012). Forfatterne har den samme opplevelsen, og har gjennom sin erfaring som yrkesfaglærere sett at faget utnyttes i varierende grad av ulike lærere og ved ulike skoler.
Bakgrunnen for denne masteroppgaven er et ønske om å gjøre noe med det uutnyttede potensialet. Samtidig er spesialiseringen i denne oppgaven innenfor spesialpedagogikk, og tilpasset opplæring og tilrettelegging for den enkelte elev blir derfor sentralt. Med utgangspunkt i dette var det ønskelig å skape en undervisningsmodell i YFF som fungerer for alle elever og kan brukes av alle lærere, på alle utdanningsprogram. På bakgrunn av inkluderingsfokuset ble Supported Employment-perspektivet foretrukket. Det var likevel behov for å tilpasse modellen da den i utgangspunktet er rettet mot en annen målgruppe enn yrkesfagelever. Forfatterne brukte derfor sin erfaring som yrkesfaglærere og tok utgangspunkt i Supported Employment-perspektivet, for å skape en undervisningsmodell tilpasset YFF. Målet var en modell som kan sørge for relevant og meningsfull arbeidspraksis for alle yrkesfagelever. Problemstillingen ble derfor:
«Hvordan kan bruk av elementer fra Supported Employment-perspektivet bidra til en relevant og meningsfull arbeidspraksis for alle elever i faget yrkesfaglig fordypning?».
Problemstillingen ble utgangspunkt for et aksjonsforskningsprosjekt hvor forfatterne inkluderte egne elever som deltakere. Forfatterne var opptatt av å få frem elevenes meninger og opplevelser, og valgte derfor et kvalitativt forskningsdesign. Videre ble fokusgruppeintervju og refleksjonsnotat benyttet for datainnsamling.
En tematisk innholdsanalyse ble benyttet for å analysere dataene. De analyserte dataene diskuteres opp imot de pragmatiske læringsteoriene learning by doing (Aasen, 2008; Reese, 2011), deltakelse i praksisfellesskap (Lave & Wenger, 2003) og kompetansemodellen (Dreyfus & Dreyfus, 1991), samt femtrinnsmodellen i SE (EUSE/Leonardo Partnership, 2010), prinsippet om tilpasset opplæring (Opplæringslova, 1998; Utdanningsdirektoratet, 2022b) og tidligere forskning.
Resultatene viser at elevene opplever den tilpassede undervisningsmetoden som relevant og meningsfull. Elevene er opptatt av god oppfølging og veiledning fra lærer, tilpasset opplæring og arbeidsoppgaver fra bedrift, trivsel på arbeidsplassen, og det å oppleve reelle arbeidssituasjoner i et yrke av interesse. En god relasjon mellom lærer og elev, samt elevmedvirkning er en forutsetning for metoden. | |
