| dc.description.abstract | Denne oppgaven er skrevet innenfor master i pedagogikk, med fordypning i spesialpedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Tema for oppgaven er flerspråklighet i barnehage og skole. Forskning og statistikk viser at flerspråklige barn ofte havner innenfor det spesialpedagogiske systemet på grunn av manglende norskkompetanse. Vi vil med dette som utgangspunkt undersøke om flerspråklighet hos barn fremstilles i et ressurs- eller mangelperspektiv i et utvalg styringsdokumenter for barnehage og skole.
Problemstillingen for oppgaven er følgende: Fremstilles flerspråklighet med et ressurs- eller mangelperspektiv i styringsdokumenter for barnehage og skole?
I tillegg til oppgavens problemstilling har vi utarbeidet tre forskningsspørsmål:
* Hvilke teoretiske perspektiv på flerspråklighet finner vi i de ulike styringsdokumentene?
* Fremstilles flerspråklighet ulikt i styringsdokumenter med ulikt mandat og funksjon?
* For hvem og på hvilken måte fremstilles flerspråklighet som ressurs i de ulike styringsdokumentene?
Studiet har en hermeneutisk tilnærming hvor vi har benyttet kvalitativ dokumentanalyse. Vi har analysert et utvalg styringsdokumenter for barnehage og skole som er førende for dagens praksis.
Teorigrunnlaget baserer seg på ulike perspektiver på flerspråklighet som kan forstås ved hjelp av tre ulike faglige retninger, med utgangspunkt i Garcia og Wei. Perspektivene drøftingen bygger på er det tradisjonelle/parallelle, det dialogiske og det dynamiske/transspråklige. Hvilke teoretiske perspektiver som ligger til grunn, vil ha en betydning for om flerspråklighet fremstilles som en mangel eller en ressurs. Funn i analysen er også drøftet opp mot lovverk og tidligere forskning på feltet. Resultatene viser at den største ulikheten når det gjelder perspektiv på flerspråklighet er i stortingsmeldinger kontra rammeplanen, veiledere og læreplan. Stortingsmeldingene med sin politiske funksjon og samfunnsrettet fokus, fremhever i stor grad et behov for utvikling av barnas norskspråklige kompetanse, noe som tilsvarer et mangelperspektiv på flerspråklighet. I rammeplan, veiledere og læreplan fremstår i større grad ressursperspektivet på flerspråklighet, og fokuset er mer rettet mot enkeltindividet. Det er i disse dokumentene vi i størst grad finner for hvem, og på hvilken måte flerspråklighet kan være en ressurs. Det at dokumentene som står nærmest barna og den pedagogiske praksisen synes å ha et ressursperspektiv på flerspråklighet, kan være avgjørende for hvordan de flerspråklige barna blir møtt på sin flerspråklige kompetanse. | |
