«Jeg vil lære matte på norsk, på den norske måten». Elevers storylines om læring i matematikkfaget. Fortellinger fra et flerspråklig klasserom

Abstract

Målet for denne studien har vært å identifisere storylines ut fra hva elever med ulike språklige og kulturelle bakgrunner forteller om læring i matematikk. Gjennom aksjonsforskning i mitt eget mangfoldige klasserom, over en 10 ukers periode, har elevenes storylines blitt synlig.

Elevenes fortellinger om erfaringer, styrker, håp og mål knyttet til læring i matematikk gir et bilde av deres foregrounds (Skovsmose, 2012). En sentral storyline hos elevene er «Matematikk er viktig for fremtiden min». Elevene uttrykker at matematikk er viktig for å oppnå mål og ambisjoner innen utdanning og yrkesliv. Elevene opplever også at deres foreldre forteller dem at matematikk er viktig i fremtiden, noe som forsterker denne samfunnsdiskursen. Selv om elevene opplever matematikk som et vanskelig fag, gir de ikke opp og utholder frustrasjonen. Dette kan tyde på at elevenes foregrounds skaper sterk mening for læringsaktivitetene (Alrø, Skovsmose & Valero, 2009). Samtidig, i kontrast til dette forteller noen elever at matematikk ikke er viktig i fremtiden og at man kan ha et godt liv uten matematikk. Ut fra denne diskursen forsvinner perspektivet med å delta i samfunnsdebatten og å kunne bruke matematikkompetansen til å utgjøre en forskjell i samfunnet.

I elevenes fortellinger om språk og kultur blir flere storylines synlig. Elevene erkjenner at å ha flere språk er en fordel, men at de tenker lite over det i læringen av matematikk. Elevene uttrykker at matematikken er på en måte lik, men samtidig forskjellig fra kultur til kultur og mellom generasjoner, dette i tråd med Bishop (1988). Språklige og kulturelle forskjeller gjør det vanskelig med å få hjelp til matematikk hjemme. Ofte er ord og begreper vanskelig å oversette mellom eget morsmål og norsk. Elevene uttrykker dermed en frykt for å miste viktige aspekter ved å bruke eget morsmål framfor norsk. Dette uttrykkes i en storyline der elevene vil lære matematikk på norsk, på den norske måten. Dette bekrefter samtidig en mediastoryline om at norsk språk er nøkkelen til å lære og få kompetanse i matematikk (Andersson, Ryan, Herbel-Eisenmann, Huru & Wagner, 2021).

Gjennom læringsøkter inspirert av critical mathematical education (Skovsmose, 2011) gir elevene uttrykk for at matematikk spiller en større rolle i dagens samfunn enn de trodde tidligere. Læringsaktivitetene bidrar til å synliggjøre matematikken i samfunnet, slik at elevene opplever at matematikk er viktig for å kunne delta og utgjøre en forskjell. Elevene uttrykker at læringsøktene, spesielt temaet økonomi, har bidratt til nytt fremtidsbilde, slik at de i større grad kan lese og skrive verden med matematikk (Gutstein, 2012). Å kunne løfte stemmen som en demokratisk medborger i samfunnet blir dermed en mulighet som følge av deres mathemacy-kompetanse.

As a part of the international research project “Mathematics Education in Indigenous and Migrational contexts” (Universitetet i Sørøst-Norge, 2020), the aim of this study is to investigate storylines about mathematics education from students in multilingual and multicultural classrooms. Based on action research, in a ten-week period, within my own language diverse classroom in southern Norway, some main storylines were identified; «Mathematics is important for my future», «I want to learn mathematics in Norwegian, in the Norwegian way» and «Mathematics plays a larger deal in society than I imagined».

The storyline «Mathematics is important for my future» indicates how mathematics is an important part of the students´ foregrounds (Skovsmose, 2012). Mathematics is important to reach goals and ambitions in the areas of education and work life. This storyline also seems to be part of a discourse in society, with parents telling their children that mathematics is important. Even though students express that mathematics is difficult and hard, it seems that their foreground creates a strong meaning to the learning Activities (Mellin-Olsen, 1987). In contrast, some students express, “You can have a good life without mathematics”. To them, mathematics seems to be about numbers and figures, and not about the greater understanding of mathemacy in society (Skovsmose, 1998).

Multiple storylines seem to be related to language and culture in mathematics. Storylines from Norwegian news media expressing “Norwegian language and culture are keys to learning and knowing mathematics” (Andersson et al., 2021), are confirmed among the students in this study. They experience difficulties doing mathematics at home with only their parents available to help them out, as terms and expressions are sometimes hard to translate between Norwegian and their native language. This creates a fear of losing important aspects in the translation. Also the students express there is a cultural and generational gap between the way their parents did mathematics and the way they learn at school. They prefer then to learn mathematics in Norwegian, in the Norwegian way.

Through learning activities inspired by Critical Mathematical Education, the students have discovered [the invisible] mathematics in society. A greater understanding of mathematics has emerged; mathematics empower them to participate in and changing the differences in the society. This is to read and write the world with mathematics (Gutstein, 2012). Such a perspective enlarges their foregrounds, as their voices become stronger as democratic citizens.