Erfarne barnehagelæreres arbeid med voldsutsatte barn

Abstract

Tema, bakgrunn og formål:

Et av barnehagens samfunnsmandat er å forebygge at barn blir utsatt for vold i nære relasjoner. Tidligere forskning tilsier at trygge rammer og relasjoner utenom voldsutøvende foreldre er avgjørende for at barnet skal ha det bra. 93,4% av alle barn under seks år går i barnehage. Dette gjør den til en av de mest tilgjengelige arenaene for livsmestring og helse hos sårbare barn. Formålet med studien er å belyse hvordan pedagoger systematisk og bevisst jobber med dette mandatet. Det er i denne studien et fokus på «erfarne pedagoger,» det vil si pedagoger med mer enn 10 års yrkeserfaring.

Problemstilling og forskningsspørsmål:

Studiens problemstilling er som følgende:

* Hvilke fortellinger har erfarne pedagoger om hvordan de tilnærmer seg voldsutsatte barn?

For å belyse denne, har følgende forskningsspørsmål blitt operasjonalisert:

* Hvilke kompetanse opplever pedagogene at det er viktige å ha for å kunne tilnærme seg voldutsatte barn, og hvordan erverver de seg denne? * Hvilke strategier benytter pedagogene seg av ved tilnærmelsen av voldsutsatte barn? * Hvilke strategier benytter pedagogene seg av ved tilnærmelsen av voldsutøvende foreldre?

Teoretisk rammeverk:

Denne studien tar utgangspunkt i to analytiske begrep: fenomenologi og hermeneutikk. Selve datainnsamlingen har tatt sikte på å samle inn beskrivelser av informantenes subjektive erfaringer og perspektiver på et fenomen (Malterud, 2018, s. 28). I den senere drøftingen, blir disse erfaringene drøftet i relasjon til forskerens førforståelse (Malterud, 2018, s. 28).

Metode:

Studien er ute etter å studere detaljerte personskildringer, og har dermed et kvalitativt forskningsdesign. 4 barnehagelærere med 11 til 24 års yrkeserfaring har blitt intervjuet. Rekrutteringen har vært strategisk. Datainnsamlingen har foregått via Zoom, og hatt et semi-strukturert utgangspunkt. Intervjuene har blitt tatt opp på lydbånd, og transkribert. Analysen har vært fenomenologisk. Den transkriberte teksten har blitt kategorisert og kodet etter Malterud (2018, s. 98-111) sine anvisninger. Drøftingen har vært fenomenologisk-hermeneutisk.

Resultater og konklusjon:

Pedagoger har behov for fagkompetanse, personlig kompetanse og relasjonell kompetanse for å jobbe med voldsrelatert problematikk. Voldsutsatte barn har spesielle behov, og trenger hjelp til å utvikle språk og følelsesreguleringsevne. Voldsutøvelse er ofte et uttrykk for at foreldrene har det vondt. For å hjelpe barna, må pedagogene også hjelpe og støtte foreldrene samtidig. I dette arbeidet er det nødvendig med et positivt menneskesyn. For å tilnærme seg barn og foreldre benytter informantene seg av fem ulike strategier: Relasjonelle, psykososiale, systemiske, kulturelle og dialogiske. Forholdet mellom voldsrelatert problematikk og barnehage er et nytt forskningsfelt. Det er behov for mer forskning.

Nøkkelord:

Voldsrelatert problematikk, voldsutsatte barn, voldsutøvende foreldre, barnehage, pedagoger, kvalitativ, fenomenologi, livsverden, intensjonalitet, hermeneutikk og hermeneutisk sirkel

Denne studien har blitt godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD).

Theme, background and purpose:

One of Early Childhood Educations (ECE) social mission is to prevent children from experiencing domestic violence. Previous research dictates that having a safe space outside of home is crucial for the well-being of children who have endured domestic violence. 93,4% of children under the age of six attend ECE. This makes ECE the most available arena for health promotion and self-efficacy for vulnerable children. The purpose of this study is to examine how teachers systematically and consciously work with this social mission.

Thesis statement and research questions:

The thesis statement is as follows:

What narratives does experienced ECE-teachers have on approaching victimized children?

In order to achieve an answer to this statement, the following research questions have been operationalized:

* What professional skills do the teachers deem important in order to approach children who have been exposed to domestic violence, and how do the acquire said skills? * What strategies do the teachers utilize when approaching children who have been exposed to domestic violence? * What strategies do the teachers utilize when approaching parents as perpetrators?

Theoretical framework:

This study has a base in the analytical terms’ phenomenology and hermeneutics. When collecting data, the purpose has been to gain access to descriptions of informants subjective experiences and perceptions of a given phenomenon (Malterud, 2018, s. 28). These experiences has later be interpreted in relationships to the researches understandings (Malterud, 2018, s. 28).

Method:

The study’s aim is to gain access to detailed subjective descriptions and does thus utilize a qualitative research design. 4 ECE- teachers with 11 to 24 years of work experience have been interviewed. The recruiting has been strategic. The data collection has happened through Zoom and has had a semi-structured base. The interviews have been tape recorded, and transcripted. The analyses have been phenomenological. The transcribed texts have been categorised and coded as shown by Malterud (2018, s. 98-111). The discussion has been phenomenological-hermeneutical.

Results and conclusion:

Teachers need professional, - personal, - and relational competence in order to work with violence-related problems. Victimized children have special needs, and need help in order to develop language and emotional regulation-ability. Victimized children When parents are perpetrators, it is often a sign of pain or stress on their part. In order to help the children, the teachers need to support the parents simultaneously. In this work, it is necessary with a positive human vision. When approaching children and parents, the informants utilize five different strategies: relational, psychosocial, systemic, cultural and dialogical. The relation between violence-related problems and ECE is still a new research field. It has need of extended research.

Key words:

Violence-related problems, victimized children, parents as perpetrators, ECE, teachers qualitative, phenomenology, lifeworld, intentionality, hermeneutics and hermeneutic spiral

The study has been approved by the Norwegian Centre for Research Data (NSD)