dc.contributor.advisor | Young, Ellinor | |
dc.contributor.author | Røkke, Camilla Midtbøen | |
dc.date.accessioned | 2022-07-19T16:41:25Z | |
dc.date.issued | 2022 | |
dc.identifier | no.usn:wiseflow:6596229:50455225 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3006827 | |
dc.description.abstract | Tema, bakgrunn og formål:
Et av barnehagens samfunnsmandat er å forebygge at barn blir utsatt for vold i nære relasjoner. Tidligere forskning tilsier at trygge rammer og relasjoner utenom voldsutøvende foreldre er avgjørende for at barnet skal ha det bra. 93,4% av alle barn under seks år går i barnehage. Dette gjør den til en av de mest tilgjengelige arenaene for livsmestring og helse hos sårbare barn. Formålet med studien er å belyse hvordan pedagoger systematisk og bevisst jobber med dette mandatet. Det er i denne studien et fokus på «erfarne pedagoger,» det vil si pedagoger med mer enn 10 års yrkeserfaring.
Problemstilling og forskningsspørsmål:
Studiens problemstilling er som følgende:
* Hvilke fortellinger har erfarne pedagoger om hvordan de tilnærmer seg
voldsutsatte barn?
For å belyse denne, har følgende forskningsspørsmål blitt operasjonalisert:
* Hvilke kompetanse opplever pedagogene at det er viktige å ha for å kunne tilnærme seg voldutsatte barn, og hvordan erverver de seg denne?
* Hvilke strategier benytter pedagogene seg av ved tilnærmelsen av voldsutsatte barn?
* Hvilke strategier benytter pedagogene seg av ved tilnærmelsen av voldsutøvende foreldre?
Teoretisk rammeverk:
Denne studien tar utgangspunkt i to analytiske begrep: fenomenologi og hermeneutikk. Selve datainnsamlingen har tatt sikte på å samle inn beskrivelser av informantenes subjektive erfaringer og perspektiver på et fenomen (Malterud, 2018, s. 28). I den senere drøftingen, blir disse erfaringene drøftet i relasjon til forskerens førforståelse (Malterud, 2018, s. 28).
Metode:
Studien er ute etter å studere detaljerte personskildringer, og har dermed et kvalitativt forskningsdesign. 4 barnehagelærere med 11 til 24 års yrkeserfaring har blitt intervjuet. Rekrutteringen har vært strategisk. Datainnsamlingen har foregått via Zoom, og hatt et semi-strukturert utgangspunkt. Intervjuene har blitt tatt opp på lydbånd, og transkribert. Analysen har vært fenomenologisk. Den transkriberte teksten har blitt kategorisert og kodet etter Malterud (2018, s. 98-111) sine anvisninger. Drøftingen har vært fenomenologisk-hermeneutisk.
Resultater og konklusjon:
Pedagoger har behov for fagkompetanse, personlig kompetanse og relasjonell kompetanse for å jobbe med voldsrelatert problematikk. Voldsutsatte barn har spesielle behov, og trenger hjelp til å utvikle språk og følelsesreguleringsevne. Voldsutøvelse er ofte et uttrykk for at foreldrene har det vondt. For å hjelpe barna, må pedagogene også hjelpe og støtte foreldrene samtidig. I dette arbeidet er det nødvendig med et positivt menneskesyn. For å tilnærme seg barn og foreldre benytter informantene seg av fem ulike strategier: Relasjonelle, psykososiale, systemiske, kulturelle og dialogiske. Forholdet mellom voldsrelatert problematikk og barnehage er et nytt forskningsfelt. Det er behov for mer forskning.
Nøkkelord:
Voldsrelatert problematikk, voldsutsatte barn, voldsutøvende foreldre, barnehage, pedagoger, kvalitativ, fenomenologi, livsverden, intensjonalitet, hermeneutikk og hermeneutisk sirkel
Denne studien har blitt godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD). | |
dc.description.abstract | Theme, background and purpose:
One of Early Childhood Educations (ECE) social mission is to prevent children from experiencing domestic violence. Previous research dictates that having a safe space outside of home is crucial for the well-being of children who have endured domestic violence. 93,4% of children under the age of six attend ECE. This makes ECE the most available arena for health promotion and self-efficacy for vulnerable children. The purpose of this study is to examine how teachers systematically and consciously work with this social mission.
Thesis statement and research questions:
The thesis statement is as follows:
What narratives does experienced ECE-teachers have on approaching victimized children?
In order to achieve an answer to this statement, the following research questions have been operationalized:
* What professional skills do the teachers deem important in order to approach children who have been exposed to domestic violence, and how do the acquire said skills?
* What strategies do the teachers utilize when approaching children who have been exposed to domestic violence?
* What strategies do the teachers utilize when approaching parents as perpetrators?
Theoretical framework:
This study has a base in the analytical terms’ phenomenology and hermeneutics. When collecting data, the purpose has been to gain access to descriptions of informants subjective experiences and perceptions of a given phenomenon (Malterud, 2018, s. 28). These experiences has later be interpreted in relationships to the researches understandings (Malterud, 2018, s. 28).
Method:
The study’s aim is to gain access to detailed subjective descriptions and does thus utilize a qualitative research design. 4 ECE- teachers with 11 to 24 years of work experience have been interviewed. The recruiting has been strategic. The data collection has happened through Zoom and has had a semi-structured base. The interviews have been tape recorded, and transcripted. The analyses have been phenomenological. The transcribed texts have been categorised and coded as shown by Malterud (2018, s. 98-111). The discussion has been phenomenological-hermeneutical.
Results and conclusion:
Teachers need professional, - personal, - and relational competence in order to work with violence-related problems. Victimized children have special needs, and need help in order to develop language and emotional regulation-ability. Victimized children When parents are perpetrators, it is often a sign of pain or stress on their part. In order to help the children, the teachers need to support the parents simultaneously. In this work, it is necessary with a positive human vision. When approaching children and parents, the informants utilize five different strategies: relational, psychosocial, systemic, cultural and dialogical. The relation between violence-related problems and ECE is still a new research field. It has need of extended research.
Key words:
Violence-related problems, victimized children, parents as perpetrators, ECE, teachers qualitative, phenomenology, lifeworld, intentionality, hermeneutics and hermeneutic spiral
The study has been approved by the Norwegian Centre for Research Data (NSD) | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | University of South-Eastern Norway | |
dc.title | Erfarne barnehagelæreres arbeid med voldsutsatte barn | |
dc.type | Master thesis | |