Regionale klynger og nettverk - Ringerike 2021

Abstract

I denne rapporten presenterer vi resultatene fra Universitetet i Sørøst-Norges (USN) studie der vi har undersøkt potensiale for å etablere næringsklynger i Ringeriksregionen. Rapporten er et kunnskapsgrunnlag med anbefalinger om hvordan regionen skal legge til rette for handlekraftige klyngedannelser for næringslivet. Næringsklynger er et viktig instrument for regional vekst gjennom agglomerasjons1 og innovasjonseffekter. Funnene i våre analyser tilsier at virksomheter i regionen kan ha stor nytte av å bli medlem i en næringsklynge. Våre funn viser også at næringslivet i regionen trenger mer tid og erfaring for å bygge opp nødvendig kompetanse. Kompetansen vil være nødvendig for at aktuelle virksomheter skal kunne etablere og virke i en næringsklynge etter de arbeidsformer og retningslinjer som er anbefalt og som vil kunne gi støtte fra Innovasjon Norge. Vi anbefaler at virksomheter i første fase innen utvalgte næringer (spesielt fremtredende bedrifter i regionen innen bygg og anlegg, energi / miljø, industri, treforedling, og informasjon teknologi bransjene, som har høyeste verdiskapning i regionen. Se tabell 5, under kapitel 4) i regionen blir medlemmer av eksisterende klynger som er støttet av Innovasjon Norge. Her kan de delta i ulike innovasjons- og vekstprosjekter før noen av dem (eventuelt) samles for å etablere seg som egen klynge. Anbefalingen er begrunnet med fire ulike funn som vi forklarer i dybden i resten av rapporten: - Regionen har ikke et stort nok antall bedrifter som kan dra nytte av store klyngeeffekter på tvers av verdikjeden innenfor et kompetanseområde eller i en spesifikk bransje. - Bedrifter som er medlemmer av klynger i Innovasjons Norge-programmet, har betydelig høyere innovasjonsevner og sunnere vekstmønsteret enn aktuelle virksomheter i Ringeriksregionen. - Aktuelle bedrifter i regionen har ikke tilstrekkelig relasjonsspesifikke ressurser, samarbeids- og kunnskapsdelingsevner eller samskapingskompetanse. Disse forholdene utløser uformelle mekanismer som igjen gir fordeler i form av vekst og lønnsomhet til hver bedrift som bruker tid og energi i et klyngesamarbeid. - Mange av virksomhetene i regionen har ikke en formell organisasjonsstruktur og gode nok rutiner for å absorbere ny kunnskap og erfaring som kommer utenfra. De fleste bedriftene mangler ressurser og organisatoriske mekanismer for å utforske og innpasse ny kunnskap og rutiner som kan komme fra partnerskap eller klyngemedlemskap. Vi mener at ledende bedrifter i regionen som er innen bransjene nevnt ovenfor bør bli medlemmer i eksisterende nasjonale klynger. De kan da lære seg kravene og fordelene av klyngesamarbeid. Her vil de kunne utvikle ny kompetanse innen interorganisatorisk samarbeid og innen nye organisatoriske strukturer som absorberer, bruker og deler kunnskap på tvers av regionen. Deretter anbefales i andre fase, et bredt spekter av kompetansehevende tiltak, som er nødvendige for å heve kompetansen som igjen er avgjørende for å utnytte fordelene ved å inngå i en næringsklynge. I tredje og siste fase anbefaler vi at regionen vurderer å etablere egne klynger basert på framskritt i andre fase. Vi mener at hoved interessentene i regionen bør starte med å diskutere hvordan anbefalingene fra første fase skal følges opp samtidig som det legges planer for fase to og tre. Prosjekteier er Ringerike kommune. USN har hatt prosjektledelsen og utarbeidet rapporten. Prosjektet er finansiert av Viken fylkeskommune gjennom støtteordningen «Buskerud – Oppfølging regional plan verdiskaping og næringsutvikling for Buskerud» og egeninnsats fra kommunene i Ringeriksregionen, regionens næringsforeninger, regionale bedrifter og USN.